Qad 'Aflaĥa A l-Mu'uminū na 023001 - De troende går det godt, قَد ْ أَفْلَحَ ا لْمُؤْمِنُو نَ
Al-Ladh ī na Hum Fī Şalātihim Kh āsh i`ū na 023002 - som er ydmyke i sine bønner, ا لَّذِي نَ هُمْ فِي صَلاَتِهِمْ خَاشِعُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Hum `Ani A l-Lagh wi Mu`r iđū na 023003 - som vender seg bort fra tomt prat, وَا لَّذِي نَ هُمْ عَنِ ا ل لَّغْوِ مُعْر ِضُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Hum Lilzzakāati Fā`ilū na 023004 - som betaler det rituelle bidrag, وَا لَّذِي نَ هُمْ لِلزَّكَا ةِ فَا عِلُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Hum Lifurūjihim Ĥāfižū na 023005 - som holder sitt kjønnsliv i tømme, وَا لَّذِي نَ هُمْ لِفُرُوجِهِمْ حَافِظُو نَ
'Illā `Alá 'Azwājihim 'W Mā Malakat 'Aymānuhum Fa'inn ahum Gh ayru Malūmī na 023006 - unntatt når det gjelder hustruer og slavinner, for da kan de ikke lastes, إِلاَّ عَلَى أَزْوَاجِهِمْ أوْ مَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُمْ فَإِنّ َهُمْ غَيْرُ مَلُومِي نَ
Famani A b tagh á Warā 'a Dh ālika Fa'ū lā 'ika Humu A l-`Ādū na 023007 - men de som begjærer noe utover dette, går over grensen, فَمَنِ ا ب ْتَغَى وَرَا ءَ ذَلِكَ فَأُ وْلَائِكَ هُمُ ا لْعَادُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Hum Li'mānātihim Wa `Ahdihim Rā`ū na 023008 - som passer betrodd gods og sine forpliktelser, وَا لَّذِي نَ هُمْ لِأمَانَاتِهِمْ وَعَهْدِهِمْ رَاعُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Hum `Alá Şalawātihim Yuĥāfižū na 023009 - og som overholder sine bønner. وَا لَّذِي نَ هُمْ عَلَى صَلَوَاتِهِمْ يُحَافِظُو نَ
'Ū lā 'ika Humu A l-Wār ith ū na 023010 - Disse er arvingene, أُ وْلَائِكَ هُمُ ا لْوَار ِثُو نَ
Al-Ladh ī na Yar ith ū na A l-Fir dawsa Hum Fīhā Kh ālidū na 023011 - som skal arve paradiset. Der skal de være og bli. ا لَّذِي نَ يَر ِثُو نَ ا لْفِرْدَوْسَ هُمْ فِيهَا خَال ِدُو نَ
Wa Laqad Kh alaq nā A l-'In sā na Min Sulālatin Min Ţī nin 023012 - Vi skapte mennesket av en leirmasse. وَلَقَد ْ خَلَق ْنَا ا لإِن سَا نَ مِن ْ سُلاَلَة ٍ مِن ْ طِي ن ٍ
Th umm a Ja`alnā hu Nuţ fatan Fī Qarā r in Makī nin 023013 - Senere la Vi ham som en sæddråpe i sikker forvaring. ثُمّ َ جَعَلْنَا ه ُ ُ نُط ْفَة ً فِي قَرَا ر ٍ مَكِي ن ٍ
Th umm a Kh alaq nā A n -Nuţ fata `Alaqatan Fakh alaq nā A l-`Alaqata Muđgh atan Fakh alaq nā A l-Muđgh ata `Ižāmāan Fakasawnā A l-`Ižā ma Laĥmāan Th umm a 'An sh a'nā hu Kh alqāan 'Ā kh ara ۚ Fatabāraka A l-Lahu 'Aĥsanu A l-Kh āliqī na 023014 - Så gjorde Vi dråpen til en kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene dekket Vi med kjøtt. Så frembrakte Vi ham som en ny skapning. Velsignelsesrik er Gud, den beste skaper! ثُمّ َ خَلَق ْنَا ا ل نّ ُط ْفَةَ عَلَقَة ً فَخَلَق ْنَا ا لْعَلَقَةَ مُضْغَة ً فَخَلَق ْنَا ا لْمُضْغَةَ عِظَاما ً فَكَسَوْنَا ا لْعِظَا مَ لَحْما ً ثُمّ َ أَن شَأْنَا ه ُ ُ خَلْقا ً آخَرَ ۚ فَتَبَارَكَ ا ل لَّهُ أَحْسَنُ ا لْخَالِقِي نَ
Th umm a 'Inn akum Ba`da Dh ālika Lamayyitū na 023015 - Så, etter dette, skal dere visselig dø. ثُمّ َ إِنّ َكُم ْ بَعْدَ ذَلِكَ لَمَيِّتُو نَ
Th umm a 'Inn akum Yawma A l-Qiyāmati Tub `ath ū na 023016 - Og så vil dere bli gjenoppvekket på oppstandelsens dag. ثُمّ َ إِنّ َكُمْ يَوْمَ ا لْقِيَامَةِ تُب ْعَثُو نَ
Wa Laqad Kh alaq nā Fawqakum Sab `a Ţarā 'iqa Wa Mā Kunn ā `Ani A l-Kh alqi Gh āfilī na 023017 - Over dere har Vi skapt syv himmelhvelv. Vi overså intet i Skapelsen. وَلَقَد ْ خَلَق ْنَا فَوْقَكُمْ سَب ْعَ طَرَائِقَ وَمَا كُنّ َا عَنِ ا لْخَلْقِ غَافِلِي نَ
Wa 'An zalnā Mina A s-Samā 'i Mā 'an Biqadar in Fa'askann ā hu Fī A l-'Arđi ۖ Wa 'Inn ā `Alá Dh ahā bin Bihi Laqādirū na 023018 - Og Vi sendte ned vann fra himmelen i et visst mål, og lot det hvile i jorden. Men Vi er også i stand til å ta det bort. وَأَن زَلْنَا مِنَ ا ل سَّمَا ءِ مَا ء ً بِقَدَر ٍ فَأَسْكَنّ َا ه ُ ُ فِي ا لأَرْضِ ۖ وَإِنّ َا عَلَى ذَهَا ب ٍ بِه ِ ِ لَقَادِرُو نَ
Fa'an sh a'nā Lakum Bihi Jann ā tin Min Nakh ī lin Wa 'A`nā bin Lakum Fīhā Fawākihu Kath īratun Wa Minhā Ta'kulū na 023019 - Så frembrakte Vi ved det haver for dere, med palmer og druer. Dere har rikelig med frukt i dem, og av disse spiser dere. فَأَن شَأْنَا لَكُم ْ بِه ِ ِ جَنّ َا ت ٍ مِن ْ نَخِي ل ٍ وَأَعْنَا ب ٍ لَكُمْ فِيهَا فَوَاكِه ُ ُ كَثِيرَة ٌ وَمِنْهَا تَأْكُلُو نَ
Wa Sh ajaratan Takh ruju Min Ţū r i Saynā 'a Tan butu Bid-Duhni Wa Şib gh in Lil'ā kilī na 023020 - Og et tre, som vokser frem av Sinais berg, som gir olje og krydder til dem som spiser. وَشَجَرَة ً تَخْرُجُ مِن ْ طُو ر ِ سَيْنَا ءَ تَن ْبُتُ بِا ل دُّهْنِ وَصِب ْغ ٍ لِلآكِلِي نَ
Wa 'Inn a Lakum Fī A l-'An`ā mi La`ib ratan ۖ Nusqīkum Mimm ā Fī Buţūnihā Wa Lakum Fīhā Manāfi`u Kath īratun Wa Minhā Ta'kulū na 023021 - I husdyrene er også noe å lære for dere. Vi gir dere å drikke av det som er i deres indre, og dere har mange anvendelser for dem, og de gir dere mat. وَإِنّ َ لَكُمْ فِي ا لأَنعَا مِ لَعِب ْرَة ً ۖ نُسقِيكُم ْ مِمّ َا فِي بُطُونِهَا وَلَكُمْ فِيهَا مَنَافِعُ كَثِيرَة ٌ وَمِنْهَا تَأْكُلُو نَ
Wa `Alayhā Wa `Alá A l-Fulki Tuĥmalū na 023022 - På dem og på skip bæres dere omkring. وَعَلَيْهَا وَعَلَى ا لْفُلْكِ تُحْمَلُو نَ
Wa Laqad 'Arsalnā Nūĥāan 'Ilá Qawmihi Faqā la Yā Qawmi A `budū A l-Laha Mā Lakum Min 'Ilahin Gh ayruhu ۖ 'Afalā Tattaqū na 023023 - Vi sendte Noa til hans folk, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?» وَلَقَد ْ أَرْسَلْنَا نُوحا ً إِلَى قَوْمِه ِ ِ فَقَا لَ يَاقَوْمِ ا عْبُدُوا ا ل لَّهَ مَا لَكُم ْ مِن ْ إِلَه ٍ ٍ غَيْرُهُ~ ُ أَفَلاَ ۖ تَتَّقُو نَ
Faqā la A l-Mala'u A l-Ladh ī na Kafarū Min Qawmihi Mā Hādh ā 'Illā Bash arun Mith lukum Yur ī du 'An Yatafađđala `Alaykum Wa Law Sh ā 'a A l-Lahu La'an zala Malā 'ikatan Mā Sami`nā Bihadh ā Fī 'Ā bā 'inā A l-'Awwalī na 023024 - Rådet for hans folk, som var vantro, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som vil være bedre enn oss. Om Gud hadde villet, kunne Han sendt ned engler. Vi har ikke hørt om noe slikt blant våre henfarne fedre. فَقَا لَ ا لْمَلَأُ ا لَّذِي نَ كَفَرُوا مِن ْ قَوْمِه ِ ِ مَا هَذَا إِلاَّ بَشَر ٌ مِثْلُكُمْ يُر ِي دُ أَن ْ يَتَفَضَّلَ عَلَيْكُمْ وَلَوْ شَا ءَ ا ل لَّهُ لَأَن زَلَ مَلاَئِكَة ً مَا سَمِعْنَا بِهَذَا فِي آبَائِنَا ا لأَوَّلِي نَ
'In Huwa 'Illā Rajulun Bihi Jinn atun Fatarabbaşū Bihi Ĥattá Ĥī nin 023025 - Han er bare en besatt mann, så se ham an inntil videre.» إِنْ هُوَ إِلاَّ رَجُل ٌ بِه ِ ِ جِنّ َة ٌ فَتَرَبَّصُوا بِه ِ ِ حَتَّى حِي ن ٍ
Qā la Rabbi A n şurnī Bimā Kadh dh abū ni 023026 - Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.» قَا لَ رَبِّ ا ن صُرْنِي بِمَا كَذَّبُو نِ
Fa'awĥaynā 'Ilayhi 'Ani A şna`i A l-Fulka Bi'a`yuninā Wa Waĥyinā Fa'idh ā Jā 'a 'Am runā Wa Fā ra A t-Tann ū ru ۙ Fāsluk Fīhā Min Kullin Zawjayni A th nayni Wa 'Ahlaka 'Illā Man Sabaqa `Alayhi A l-Qawlu Minhum ۖ Wa Lā Tukh āţib nī Fī A l-Ladh ī na Žalamū ۖ 'Inn ahum Mugh raqū na 023027 - Så gav Vi ham denne inspirasjon: «Lag arken for Våre øyne og ved Vår inspirasjon! Når Vår beslutning realiseres, og alt koker over, så før om bord et par av hver art, og din familie, unntatt ham, mot hvem ordet allerede foreligger. Snakk ikke til Meg om dem som har gjort det onde! De skal druknes. فَأَوْحَيْنَا إِلَيْهِ أَنِ ا صْنَعِ ا لْفُلْكَ بِأَعْيُنِنَا وَوَحْيِنَا فَإِذَا جَا ءَ أَمْرُنَا وَفَا رَ ا ل تَّنّ ُو رُ ۙ فَا سْلُكْ فِيهَا مِن ْ كُلّ ٍ زَوْجَيْنِ ا ثْنَيْنِ وَأَهْلَكَ إِلاَّ مَن ْ سَبَقَ عَلَيْهِ ا لْقَوْلُ مِنْهُمْ ۖ وَلاَ تُخَاطِب ْنِي فِي ا لَّذِي نَ ظَلَمُو ا ۖ إِنّ َهُم ْ مُغْرَقُو Fa'idh ā A stawayta 'An ta Wa Man Ma`aka `Alá A l-Fulki Faquli A l-Ĥam du Lillahi A l-Ladh ī Najjānā Mina A l-Qawmi A ž-Žālimī na 023028 - Når så du og de som er med deg har tatt plass i arken, så si: Lovet være Gud, som har reddet oss fra et folk av urettferdige. فَإِذَا ا سْتَوَيْتَ أَن ْتَ وَمَن ْ مَعَكَ عَلَى ا لْفُلْكِ فَقُلِ ا لْحَمْدُ لِلَّهِ ا لَّذِي نَجَّانَا مِنَ ا لْقَوْمِ ا ل ظَّالِمِي نَ
Wa Qul Rabbi 'An zilnī Mun zalāan Mubārakāan Wa 'An ta Kh ayru A l-Mun zilī na 023029 - Og si: Herre, la meg gå fra borde en velsignet landgang! Du er den beste los. » وَقُلْ رَبِّ أَن زِلْنِي مُن ْزَلا ً مُبَارَكا ً وَأَن ْتَ خَيْرُ ا لْمُن زِلِي نَ
'Inn a Fī Dh ālika La'ā yā tin Wa 'In Kunn ā Lamub talī na 023030 - I dette er visselig jærtegn. Vi setter sannelig på prøve! إِنّ َ فِي ذَلِكَ لَآيَا ت ٍ وَإِن ْ كُنّ َا لَمُب ْتَلِي نَ
Th umm a 'An sh a'nā Min Ba`dihim Qarnāan 'Ā kh ar ī na 023031 - Så, etter dem, frembrakte Vi en annen generasjon. ثُمّ َ أَن شَأْنَا مِن ْ بَعْدِهِمْ قَرْن ا ً آخَر ِي نَ
Fa'arsalnā Fīhim Rasūlāan Minhum 'Ani A `budū A l-Laha Mā Lakum Min 'Ilahin Gh ayruhu ۖ 'Afalā Tattaqū na 023032 - Og Vi sendte dem et sendebud fra deres egne rekker, som sa: «Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?» فَأَرْسَلْنَا فِيهِمْ رَسُولا ً مِنْهُمْ أَنِ ا عْبُدُوا ا ل لَّهَ مَا لَكُم ْ مِن ْ إِلَه ٍ ٍ غَيْرُهُ~ ُ ۖ أَفَلاَ تَتَّقُو نَ
Wa Qā la A l-Mala'u Min Qawmihi A l-Ladh ī na Kafarū Wa Kadh dh abū Biliqā 'i A l-'Ā kh irati Wa 'Atrafnāhum Fī A l-Ĥayāati A d-Dun yā Mā Hādh ā 'Illā Bash arun Mith lukum Ya'kulu Mimm ā Ta'kulū na Minhu Wa Yash rabu Mimm ā Tash rabū na 023033 - Men rådet for hans folk, som var vantro og fornektet møtet i det hinsidige, og som Vi hadde gitt gode kår i jordelivet, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som spiser og drikker som oss. وَقَا لَ ا لْمَلَأُ مِن ْ قَوْمِهِ ا لَّذِي نَ كَفَرُوا وَكَذَّبُوا بِلِقَا ءِ ا لآخِرَةِ وَأَتْرَفْنَاهُمْ فِي ا لْحَيَا ةِ ا ل دُّن ْيَا مَا هَذَا إِلاَّ بَشَر ٌ مِثْلُكُمْ يَأْكُلُ مِمّ َا تَأْكُلُو نَ مِنْهُ وَيَشْرَبُ مِمّ َا تَشْرَبُو نَ
Wa La'in 'Aţa`tum Bash arāan Mith lakum 'Inn akum 'Idh āan Lakh āsirū na 023034 - Hvis vi hører på et vanlig menneske som oss, da er vi sannelig tapere! وَلَئِنْ أَطَعْتُم ْ بَشَرا ً مِثْلَكُمْ إِنّ َكُمْ إِذا ً لَخَاسِرُو نَ
'Aya`idukum 'Ann akum 'Idh ā Mittum Wa Kun tum Turābāan Wa `Ižāmāan 'Ann akum Mukh rajū na 023035 - Er det ikke så at han lover dere at dere skal bringes frem, etter at dere er døde og er blitt jord og knokler? أَيَعِدُكُمْ أَنّ َكُمْ إِذَا مِتُّمْ وَكُن تُمْ تُرَابا ً وَعِظَاماً أَنّ َكُم ْ مُخْرَجُو نَ
Hayhā ta Hayhā ta Limā Tū`adū na 023036 - Fullstendig forfeilet er det dere blir lovet! هَيْهَا تَ هَيْهَا تَ لِمَا تُوعَدُو نَ
'In Hiya 'Illā Ĥayātunā A d-Dun yā Namū tu Wa Naĥyā Wa Mā Naĥnu Bimab `ūth ī na 023037 - Det er intet annet enn vårt jordeliv. Vi dør, vi lever, og vi gjenoppvekkes ikke. إِنْ هِيَ إِلاَّ حَيَاتُنَا ا ل دُّن ْيَا نَمُو تُ وَنَحْيَا وَمَا نَحْنُ بِمَب ْعُوثِي نَ
'In Huwa 'Illā Rajulun A ftará `Alá A l-Lahi Kadh ibāan Wa Mā Naĥnu Lahu Bimu'uminī na 023038 - Han er bare et menneske som har oppdiktet løgn om Gud, og vi har ingen tiltro til ham.» إِنْ هُوَ إِلاَّ رَجُل ٌ ا فْتَرَى عَلَى ا ل لَّهِ كَذِبا ً وَمَا نَحْنُ لَه ُ ُ بِمُؤْمِنِي نَ
Qā la Rabbi A n şurnī Bimā Kadh dh abū ni 023039 - Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.» قَا لَ رَبِّ ا ن صُرْنِي بِمَا كَذَّبُو نِ
Qā la `Amm ā Qalī lin Layuşbiĥunn a Nādimī na 023040 - Han sa: «Om litt vil de nok angre!» قَا لَ عَمّ َا قَلِي ل ٍ لَيُصْبِحُنّ َ نَادِمِي نَ
Fa'akh adh at/humu A ş-Şayĥatu Bil-Ĥaqqi Faja`alnāhum Gh uth ā 'an ۚ Fabu`dāan Lilqawmi A ž-Žālimī na 023041 - Så tok skrallet dem rettelig, og Vi gjorde dem til avfall. Bort med det folk som gjør det onde! فَأَخَذَتْهُمُ ا ل صَّيْحَةُ بِا لْحَقِّ فَجَعَلْنَاهُمْ غُثَا ء ً ۚ فَبُعْدا ً لِلْقَوْمِ ا ل ظَّالِمِي نَ
Th umm a 'An sh a'nā Min Ba`dihim Qurūnāan 'Ā kh ar ī na 023042 - Så, etter dem, frembrakte Vi andre generasjoner. ثُمّ َ أَن شَأْنَا مِن ْ بَعْدِهِمْ قُرُون ا ً آخَر ِي نَ
Mā Tasbiqu Min 'Umm atin 'Ajalahā Wa Mā Yasta'kh irū na 023043 - Intet folk kommer før eller etter sin bestemte tid, مَا تَسْبِقُ مِنْ أُمّ َةٍ أَجَلَهَا وَمَا يَسْتَأْخِرُو نَ
Th umm a 'Arsalnā Rusulanā Tatrā ۖ Kulla Mā Jā 'a 'Umm atan Rasūluhā Kadh dh abū hu ۚ Fa'atba`nā Ba`đahum Ba`đāan Wa Ja`alnāhum 'Aĥādīth a ۚ Fabu`dāan Liqawmin Lā Yu'uminū na 023044 - Så sendte Vi Våre sendebud den ene etter den andre. Men hver gang et sendebud kom til et folk, kalte de ham løgner. Vi lot dem følge etter hverandre, og Vi gjorde dem til legender. Bort med det folk som ikke tror. ثُمّ َ أَرْسَلْنَا رُسُلَنَا تَتْرَا ۖ كُلَّ مَا جَا ءَ أُمّ َة ً رَسُولُهَا كَذَّبُو ه ُ ُ ۚ فَأَتْبَعْنَا بَعْضَهُم ْ بَعْضا ً وَجَعَلْنَاهُمْ أَحَادِي ثَ ۚ فَبُعْدا ً لِقَوْم ٍ لاَ يُؤْمِنُو نَ
Th umm a 'Arsalnā Mūsá Wa 'Akh ā hu Hārū na Bi'ā yātinā Wa Sulţā nin Mubī nin 023045 - Siden sendte Vi Moses og hans bror Aron med Våre jærtegn, og med klar fullmakt, ثُمّ َ أَرْسَلْنَا مُوسَى وَأَخَا ه ُ ُ هَارُو نَ بِآيَاتِنَا وَسُلْطَا ن ٍ مُبِي ن ٍ
'Ilá Fir `awna Wa Mala'ihi Fāstakbarū Wa Kānū Qawmāan `Ālī na 023046 - til Farao og hans råd, men de var hovmodige, et overlegent folk, إِلَى فِرْعَوْنَ وَمَلَئِه ِ ِ فَا سْتَكْبَرُوا وَكَانُوا قَوْماً عَال ِي نَ
Faqālū 'Anu'uminu Libash arayni Mith linā Wa Qawmuhumā Lanā `Ābidū na 023047 - og de sa: «Skal vi ha tiltro til to vanlige mennesker som oss, hvis folk jo er våre tjenere?» فَقَالُو ا أَنُؤْمِنُ لِبَشَرَيْنِ مِثْلِنَا وَقَوْمُهُمَا لَنَا عَابِدُو نَ
Fakadh dh abūhumā Fakānū Mina A l-Muhlakī na 023048 - Så kalte de dem løgnere, og ble blant dem som ble utslettet. فَكَذَّبُوهُمَا فَكَانُوا مِنَ ا لْمُهْلَكِي نَ
Wa Laqad 'Ā taynā Mūsá A l-Kitā ba La`allahum Yahtadū na 023049 - Vi gav Moses skriften, så de kanskje kunne finne ledelse. وَلَقَد ْ آتَيْنَا مُوسَى ا لْكِتَا بَ لَعَلَّهُمْ يَهْتَدُو نَ
Wa Ja`alnā A b na Maryama Wa 'Umm ahu 'Ā yatan Wa 'Ā waynāhumā 'Ilá Rab watin Dh ā ti Qarā r in Wa Ma`ī nin 023050 - Og Vi gjorde Marias sønn og hans mor til et tegn. Vi gav dem tilflukt i en åsside med ro og vann. وَجَعَلْنَا ا ب ْنَ مَرْيَمَ وَأُمّ َهُ آيَة ً وَآوَيْنَاهُمَا إِلَى رَب ْوَة ٍ ذَا تِ قَرَا ر ٍ وَمَعِي ن ٍ
Yā 'Ayyuhā A r-Rusulu Kulū Mina A ţ -Ţayyibā ti Wa A `malū Şāliĥāan ۖ 'Inn ī Bimā Ta`malū na `Alī mun 023051 - «Dere sendebud, spis av det som er godt og rent, og lev rettskaffent! Jeg kjenner til det dere gjør. يَا أَيُّهَا ا ل رُّسُلُ كُلُوا مِنَ ا ل طَّيِّبَا تِ وَاعْمَلُوا صَال ِحا ً ۖ إِنّ ِي بِمَا تَعْمَلُو نَ عَلِي م ٌ
Wa 'Inn a Hadh ihi 'Umm atukum 'Umm atan Wāĥidatan Wa 'Anā Rabbukum Fa A ttaqū ni 023052 - Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og Jeg er deres Herre, så frykt Meg.» وَإِنّ َ هَذِهِ~ ِ أُمّ َتُكُمْ أُمّ َة ً وَاحِدَة ً وَأَنَا رَبُّكُمْ فَا تَّقُو نِ
Fataqaţţa`ū 'Am rahum Baynahum Zuburāan ۖ Kullu Ĥizbin Bimā Ladayhim Far iĥū na 023053 - Men de har splittet opp dette sitt anliggende i sekter, og hver gruppe fryder seg over det de har. فَتَقَطَّعُو ا أَمْرَهُم ْ بَيْنَهُمْ زُبُرا ً ۖ كُلُّ حِزْب ٍ بِمَا لَدَيْهِمْ فَر ِحُو نَ
Fadh arhum Fī Gh am ratihim Ĥattá Ĥī nin 023054 - La du dem bero i deres forvirrings avgrunn inntil videre. فَذَرْهُمْ فِي غَمْرَتِهِمْ حَتَّى حِي ن ٍ
'Ayaĥsabū na 'Ann amā Numidduhum Bihi Min Mā lin Wa Banī na 023055 - Tror de kanskje at Vi ved det Vi har gitt dem av rikdom og barn أَيَحْسَبُو نَ أَنّ َمَا نُمِدُّهُم ْ بِه ِ ِ مِن ْ مَا ل ٍ وَبَنِي نَ
Nusār i`u Lahum Fī A l-Kh ayrā ti ۚ Bal Lā Yash `urū na 023056 - også vil være raske med de største goder? Nei, de fatter intet! نُسَار ِعُ لَهُمْ فِي ا لْخَيْرَا تِ ۚ بَل لاَ يَشْعُرُو نَ
'Inn a A l-Ladh ī na Hum Min Kh ash yati Rabbihim Mush fiqū na 023057 - Men de som bever av ærefrykt for Herren. إِنّ َ ا لَّذِي نَ هُم ْ مِنْ خَشْيَةِ رَبِّهِم ْ مُشْفِقُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Hum Bi'ā yā ti Rabbihim Yu'uminū na 023058 - som tror på Herrens ord, وَا لَّذِي نَ هُم ْ بِآيَا تِ رَبِّهِمْ يُؤْمِنُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Hum Birabbihim Lā Yush r ikū na 023059 - som ikke setter noe ved Herrens side, وَا لَّذِي نَ هُم ْ بِرَبِّهِمْ لاَ يُشْر ِكُو نَ
Wa A l-Ladh ī na Yu'utū na Mā 'Ā taw Wa Qulūbuhum Wa Jilatun 'Ann ahum 'Ilá Rabbihim Rāji`ū na 023060 - som gir sine gaver med bevende hjerter fordi de skal vende tilbake til Herren, وَا لَّذِي نَ يُؤْتُو نَ مَا آتَوا وَقُلُوبُهُمْ وَجِلَةٌ أَنّ َهُمْ إِلَى رَبِّهِمْ رَاجِعُو نَ
'Ū lā 'ika Yusār i`ū na Fī A l-Kh ayrā ti Wa Hum Lahā Sābiqū na 023061 - disse er det som kappes i å gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det. أُ وْلَائِكَ يُسَار ِعُو نَ فِي ا لْخَيْرَا تِ وَهُمْ لَهَا سَابِقُو نَ
Wa Lā Nukallifu Nafsāan 'Illā Wus`ahā ۖ Wa Ladaynā Kitā bun Yan ţiqu Bil-Ĥaqqi ۚ Wa Hum Lā Yužlamūn 023062 - Vi pålegger ingen mer enn han evner! Vi har en regnskapsbok som sier sannheten, og de gjøres ingen urett! وَلاَ نُكَلِّفُ نَفْسا ً إِلاَّ وُسْعَهَا ۖ وَلَدَيْنَا كِتَا ب ٌ يَن طِقُ بِا لْحَقِّ ۚ وَهُمْ لاَ يُظْلَمُون
Bal Qulūbuhum Fī Gh am ratin Min Hādh ā Wa Lahum 'A`mā lun Min Dū ni Dh ālika Hum Lahā `Āmilū na 023063 - Nei, i deres hjerter er en forvirrings avgrunn om dette, og de er opphavsmenn til gjerninger andre enn disse. بَلْ قُلُوبُهُمْ فِي غَمْرَة ٍ مِنْ هَذَا وَلَهُمْ أَعْمَا ل ٌ مِن ْ دُو نِ ذَلِكَ هُمْ لَهَا عَامِلُو نَ
Ĥattá 'Idh ā 'Akh adh nā Mutrafīhim Bil-`Adh ā bi 'Idh ā Hum Yaj 'arū na 023064 - Inntil Vi tar fatt dem som lever i vellevnet med straffen, da jamrer de seg! حَتَّى إِذَا أَخَذْنَا مُتْرَفِيهِم ْ بِا لْعَذَا بِ إِذَا هُمْ يَج ْأَرُو نَ
Lā Taj 'arū A l-Yawma ۖ 'Inn akum Minn ā Lā Tun şarū na 023065 - Jamre dere ikke i dag! Dere får ingen hjelp fra Oss! لاَ تَج ْأَرُوا ا لْيَوْمَ ۖ إِنّ َكُم ْ مِنّ َا لاَ تُن صَرُو نَ
Qad Kānat 'Ā yātī Tutlá `Alaykum Fakun tum `Alá 'A`qābikum Tan kişū na 023066 - Mitt ord ble resitert for dere, men dere snudde dere om på hælen, قَد ْ كَا نَتْ آيَاتِي تُتْلَى عَلَيْكُمْ فَكُن تُمْ عَلَى أَعْقَابِكُمْ تَن كِصُو نَ
Mustakbir ī na Bihi Sāmirāan Tahjurū na 023067 - i hovmod overfor det, og unngikk ham som talte om kvelden. مُسْتَكْبِر ِي نَ بِه ِ ِ سَامِرا ً تَهْجُرُو نَ
'Afalam Yaddabbarū A l-Qawla 'Am Jā 'ahum Mā Lam Ya'ti 'Ā bā 'ahumu A l-'Awwalī na 023068 - Har de da ikke tenkt over det som ble sagt? Eller ble noe brakt frem for dem som ikke ble gitt deres henfarne fedre? أَفَلَمْ يَدَّبَّرُوا ا لْقَوْلَ أَمْ جَاءَهُم ْ مَا لَمْ يَأْتِ آبَاءَهُمُ ا لأَوَّلِي نَ
'Am Lam Ya`r ifū Rasūlahum Fahum Lahu Mun kirū na 023069 - Eller kjente de ikke sitt Sendebud, så de ikke ville vite av ham? أَمْ لَمْ يَعْر ِفُوا رَسُولَهُمْ فَهُمْ لَه ُ ُ مُن كِرُو نَ
'Am Yaqūlū na Bihi Jinn atun ۚ Bal Jā 'ahum Bil-Ĥaqqi Wa 'Akth aruhum Lilĥaqqi Kār ihū na 023070 - Eller sier de: «Han er besatt!» Nei, han har brakt dem sannheten, men de fleste av dem avskyr sannheten. أَمْ يَقُولُو نَ بِه ِ ِ جِنّ َة ٌ ۚ بَلْ جَا ءَهُم ْ بِا لْحَقِّ وَأَكْثَرُهُمْ لِلْحَقِّ كَا ر ِهُو نَ
Wa Lawi A ttaba`a A l-Ĥaqqu 'Ahwā 'ahum Lafasadati A s-Samāwā tu Wa A l-'Arđu Wa Man Fīhinn a ۚ Bal 'Ataynāhum Bidh ikr ihim Fahum `An Dh ikr ihim Mu`r iđū na 023071 - Hadde sannheten rettet seg etter deres meninger, så ville himlene og jorden og alle som i dem er, gått fordervelse i møte! Nei, Vi har brakt dem deres formaning, men fra formaningen vender de seg bort. وَلَوِ ا تَّبَعَ ا لْحَقُّ أَهْوَا ءَهُمْ لَفَسَدَتِ ا ل سَّمَاوَا تُ وَالأَرْضُ وَمَن ْ فِيهِنّ َ ۚ بَلْ أَتَيْنَاهُم ْ بِذِكْر ِهِمْ فَهُمْ عَن ْ ذِكْر ِهِم ْ مُعْر ِضُو نَ
'Am Tas'aluhum Kh arjāan Fakh arā ju Rabbika Kh ayrun ۖ Wa Huwa Kh ayru A r-Rāziqī na 023072 - Har du vel forlangt lønn av dem? Herrens lønn er bedre. Han er den beste forsørger. أَمْ تَسْأَلُهُمْ خَرْجا ً فَخَرَا جُ رَبِّكَ خَيْر ٌ ۖ وَهُوَ خَيْرُ ا ل رَّازِقِي نَ
Wa 'Inn aka Latad `ūhum 'Ilá Şirāţin Mustaqī min 023073 - Du kaller dem visselig til rett vei. وَإِنّ َكَ لَتَد ْعُوهُمْ إِلَى صِرَا ط ٍ مُسْتَقِي م ٍ
Wa 'Inn a A l-Ladh ī na Lā Yu'uminū na Bil-'Ā kh irati `Ani A ş-Şirā ţi Lanākibū na 023074 - Men de som ikke tror på det hinsidige, viker av fra veien. وَإِنّ َ ا لَّذِي نَ لاَ يُؤْمِنُو نَ بِا لآخِرَةِ عَنِ ا ل صِّرَا طِ لَنَاكِبُو نَ
Wa Law Raĥim nāhum Wa Kash afnā Mā Bihim Min Đurr in Lalajjū Fī Ţugh yānihim Ya`mahū na 023075 - Men om Vi forbarmet oss over dem, og tok bort de trengsler de er under, så ville de ture frem i sin oppsetsighet, og vandre videre i blinde. وَلَوْ رَحِمْنَاهُمْ وَكَشَفْنَا مَا بِهِم ْ مِن ْ ضُرّ ٍ لَلَجُّوا فِي طُغْيَانِهِمْ يَعْمَهُو نَ
Wa Laqad 'Akh adh nāhum Bil-`Adh ā bi Famā A stakānū Lirabbihim Wa Mā Yatađarra`ū na 023076 - Vi har tatt dem fatt med straffen, men de bøyde seg ikke for Herren og viste ikke ydmykhet, وَلَقَد ْ أَخَذْنَاهُم ْ بِا لْعَذَا بِ فَمَا ا سْتَكَانُوا لِرَبِّهِمْ وَمَا يَتَضَرَّعُو نَ
Ĥattá 'Idh ā Fataĥnā `Alayhim Bābāan Dh ā `Adh ā bin Sh adī din 'Idh ā Hum Fī hi Mub lisū na 023077 - inntil Vi til slutt åpnet porten for en streng straff, da ble de fortvilet. حَتَّى إِذَا فَتَحْنَا عَلَيْهِم ْ بَابا ً ذَا عَذَا ب ٍ شَدِي د ٍ إِذَا هُمْ فِي ه ِ ِ مُب ْلِسُو نَ
Wa Huwa A l-Ladh ī 'An sh a'a Lakumu A s-Sam `a Wa A l-'Ab şā ra Wa A l-'Af'idata ۚ Qalīlāan Mā Tash kurū na 023078 - Han er det som gav dere hørsel, syn og hjertets forstand. Liten takk viser dere. وَهُوَ ا لَّذِي أَن شَأَ لَكُمُ ا ل سَّمْعَ وَالأَب ْصَا رَ وَالأَفْئِدَةَ ۚ قَلِيلا ً مَا تَشْكُرُو نَ
Wa Huwa A l-Ladh ī Dh ara'akum Fī A l-'Arđi Wa 'Ilayhi Tuĥsh arū na 023079 - Han er det, som spredte dere på jorden. Til Ham samles dere inn. وَهُوَ ا لَّذِي ذَرَأَكُمْ فِي ا لأَرْضِ وَإِلَيْهِ تُحْشَرُو نَ
Wa Huwa A l-Ladh ī Yuĥyī Wa Yumī tu Wa Lahu A kh tilā fu A l-Layli Wa A n -Nahā r i ۚ 'Afalā Ta`qilū na 023080 - Han er det som gir liv og død. I hans hånd ligger vekslingen av natt og dag. Forstår dere da ikke? وَهُوَ ا لَّذِي يُحْيِي وَيُمِي تُ وَلَهُ ا خْتِلاَفُ ا ل لَّيْلِ وَال نّ َهَا ر ِ ۚ أَفَلاَ تَعْقِلُو نَ
Bal Qālū Mith la Mā Qā la A l-'Awwalū na 023081 - Nei, de sier det samme som de henfarne. بَلْ قَال ُوا مِثْلَ مَا قَا لَ ا لأَوَّلُو نَ
Qālū 'A'idh ā Mitnā Wa Kunn ā Turābāan Wa `Ižāmāan 'A'inn ā Lamab `ūth ū na 023082 - De sier: «Skal vi vel gjenoppvekkes når vi er døde, og er jord og knokler? قَالُو ا أَئِذَا مِتْنَا وَكُنّ َا تُرَابا ً وَعِظَاماً أَئِنّ َا لَمَب ْعُوثُو نَ
Laqad Wu`id nā Naĥnu Wa 'Ā bā 'uunā Hādh ā Min Qab lu 'In Hādh ā 'Illā 'Asāţī r u A l-'Awwalī na 023083 - Vi og våre fedre er blitt lovet dette før. Dette er intet annet enn fabler fra gammel tid.» لَقَد ْ وُعِد ْنَا نَحْنُ وَآبَاؤُنَا هَذَا مِن ْ قَب ْلُ إِنْ هَذَا إِلاَّ أَسَاطِي ر ُ ا لأَوَّلِي نَ
Qul Limani A l-'Arđu Wa Man Fīhā 'In Kun tum Ta`lamū na 023084 - Si: «Hvem tilhører jorden og alle som der er, om dere vet?» قُل ْ لِمَنِ ا لأَرْضُ وَمَن ْ فِيهَا إِن ْ كُن تُمْ تَعْلَمُو نَ
Sayaqūlū na Lillahi ۚ Qul 'Afalā Tadh akkarū na 023085 - Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke komme til ettertanke?» سَيَقُولُو نَ لِلَّهِ ۚ قُلْ أَفَلاَ تَذَكَّرُو نَ
Qul Man Rabbu A s-Samāwā ti A s-Sab `i Wa Rabbu A l-`Arsh i A l-`Ažī mi 023086 - Si: «Hvem er Herre over de syv himler og den store trone?» قُلْ مَن ْ رَبُّ ا ل سَّمَاوَا تِ ا ل سَّب ْعِ وَرَبُّ ا لْعَرْشِ ا لْعَظِي مِ
Sayaqūlū na Lillahi ۚ Qul 'Afalā Tattaqū na 023087 - Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke vise gudsfrykt?» سَيَقُولُو نَ لِلَّهِ ۚ قُلْ أَفَلاَ تَتَّقُو نَ
Qul Man Biyadihi Malakū tu Kulli Sh ay'in Wa Huwa Yujī r u Wa Lā Yujā ru `Alayhi 'In Kun tum Ta`lamūn 023088 - Si: «I hvis hånd er herredømmet over alle ting, så Han gir beskyttelse, mens det ikke gis beskyttelse mot Ham, om dere vet?» قُلْ مَن ْ بِيَدِه ِ ِ مَلَكُو تُ كُلِّ شَيْء ٍ وَهُوَ يُجِي ر ُ وَلاَ يُجَا رُ عَلَيْهِ إِن ْ كُن تُمْ تَعْلَمُون
Sayaqūlū na Lillahi ۚ Qul Fa'ann ā Tusĥarū na 023089 - Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Hvordan kan dere være så forhekset?» سَيَقُولُو نَ لِلَّهِ ۚ قُلْ فَأَنّ َا تُسْحَرُو نَ
Bal 'Ataynāhum Bil-Ĥaqqi Wa 'Inn ahum Lakādh ibū na 023090 - Nei, Vi har brakt dem sannheten. De er sannelig løgnere. بَلْ أَتَيْنَاهُم ْ بِا لْحَقِّ وَإِنّ َهُمْ لَكَاذِبُو نَ
Mā A ttakh adh a A l-Lahu Min Waladin Wa Mā Kā na Ma`ahu Min 'Ilahin ۚ 'Idh āan Ladh ahaba Kullu 'Ilahin Bimā Kh alaqa Wa La`alā Ba`đuhum `Alá Ba`đin ۚ Sub ĥā na A l-Lahi `Amm ā Yaşifū na 023091 - Gud har ikke lagt seg til barn. Det er ingen guder ved Hans side. I så fall ville hver gud dratt av gårde med det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Ære være Gud! Og høyt hevet over det de fremholder! مَا ا تَّخَذَ ا ل لَّهُ مِن ْ وَلَد ٍ وَمَا كَا نَ مَعَه ُ ُ مِن ْ إِلَهٍ~ ٍ ۚ إِذا ً لَذَهَبَ كُلُّ إِلَه ٍ ٍ بِمَا خَلَقَ وَلَعَلاَ بَعْضُهُمْ عَلَى بَعْض ٍ ۚ سُب ْحَا نَ ا ل لَّهِ عَمّ َا يَصِفُو نَ
`Ālimi A l-Gh aybi Wa A sh -Sh ahādati Fata`ālá `Amm ā Yush r ikū na 023092 - Han kjenner det skjulte og det åpenbare. Han er opphøyet over det de setter ved Hans side. عَالِمِ ا لْغَيْبِ وَال شَّهَادَةِ فَتَعَالَى عَمّ َا يُشْر ِكُو نَ
Qul Rabbi 'Imm ā Tur iyann ī Mā Yū`adū na 023093 - Si: «Herre, om Du vil la meg se og oppleve det de er stilt i utsikt, قُلْ رَبِّ إِمّ َا تُر ِيَنّ ِي مَا يُوعَدُو نَ
Rabbi Falā Taj `alnī Fī A l-Qawmi A ž-Žālimī na 023094 - så plasser meg ikke, Herre, blant de urettferdige.» رَبِّ فَلاَ تَج ْعَلْنِي فِي ا لْقَوْمِ ا ل ظَّالِمِي نَ
Wa 'Inn ā `Alá 'An Nur iyaka Mā Na`iduhum Laqādirū na 023095 - Vi har visselig makt til å la deg se det Vi har stilt dem i utsikt. وَإِنّ َا عَلَى أَن ْ نُر ِيَكَ مَا نَعِدُهُمْ لَقَادِرُو نَ
A d fa` Bi-Atī Hiya 'Aĥsanu A s-Sayyi'ata ۚ Naĥnu 'A`lamu Bimā Yaşifū na 023096 - Avvis det onde med det som er bedre. Vi er vel kjent med det de sier. ا د ْفَعْ بِا لَّتِي هِيَ أَحْسَنُ ا ل سَّيِّئَةَ ۚ نَحْنُ أَعْلَمُ بِمَا يَصِفُو نَ
Wa Qul Rabbi 'A`ūdh u Bika Min Hamazā ti A sh -Sh ayāţī ni 023097 - Og si: «Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, mot satanenes tilskyndelser. وَقُلْ رَبِّ أَعُو ذُ بِكَ مِنْ هَمَزَا تِ ا ل شَّيَاطِي نِ
Wa 'A`ūdh u Bika Rabbi 'An Yaĥđurū ni 023098 - Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, at de ikke må hjemsøke meg.» وَأَعُو ذُ بِكَ رَبِّ أَن ْ يَحْضُرُو نِ
Ĥattá 'Idh ā Jā 'a 'Aĥadahumu A l-Mawtu Qā la Rabbi A rji`ū ni 023099 - Når døden så kommer til en av de urettferdige, da sier han: «Herre, send meg tilbake, حَتَّى إِذَا جَا ءَ أَحَدَهُمُ ا لْمَوْتُ قَا لَ رَبِّ ا رْجِعُو نِ
La`allī 'A`malu Şāliĥāan Fīmā Taraktu ۚ Kallā ۚ 'Inn ahā Kalimatun Huwa Qā 'iluhā ۖ Wa Min Warā 'ihim Barzakh un 'Ilá Yawmi Yub `ath ū na 023100 - slik at jeg må leve rettskaffent i alt jeg har forsømt.» Nei, dette er bare ord han sier. Bak dem er en sperrende voll til den dag de gjenoppvekkes. لَعَلِّي أَعْمَلُ صَال ِحا ً فِيمَا تَرَكْتُ ۚ كَلاَّ ۚ إِنّ َهَا كَلِمَةٌ هُوَ قَا ئِلُهَا ۖ وَمِن ْ وَرَا ئِهِم ْ بَرْزَخ ٌ إِلَى يَوْمِ يُب ْعَثُو نَ
Fa'idh ā Nufikh a Fī A ş-Şū r i Falā 'An sā ba Baynahum Yawma'idh in Wa Lā Yatasā 'alū na 023101 - Når det støtes i basunen, så er ingen slektskapsbånd mellom dem på denne dag, og de snakker ikke til hverandre. فَإِذَا نُفِخَ فِي ا ل صُّو ر ِ فَلاَ أَن سَا بَ بَيْنَهُمْ يَوْمَئِذ ٍ وَلاَ يَتَسَاءَلُو نَ
Faman Th aqulat Mawāzīnuhu Fa'ū lā 'ika Humu A l-Mufliĥū na 023102 - De, hvis vektskåler er tunge, dem vil det gå godt. فَمَن ْ ثَقُلَتْ مَوَازِينُه ُ ُ فَأُ وْلَائِكَ هُمُ ا لْمُفْلِحُو نَ
Wa Man Kh affat Mawāzīnuhu Fa'ū lā 'ika A l-Ladh ī na Kh asirū 'An fusahum Fī Jahann ama Kh ālidū na 023103 - Men de, hvis vektskåler er lette, disse har kastet seg bort. I helvete må de være og bli, وَمَنْ خَفَّتْ مَوَازِينُه ُ ُ فَأُ وْلَائِكَ ا لَّذِي نَ خَسِرُو ا أَن فُسَهُمْ فِي جَهَنّ َمَ خَال ِدُو نَ
Talfaĥu Wujūhahumu A n -Nā ru Wa Hum Fīhā Kāliĥū na 023104 - hvor Ilden svir deres ansikter så de blir askegrå. تَلْفَحُ وُجُوهَهُمُ ا ل نّ َا رُ وَهُمْ فِيهَا كَا ل ِحُو نَ
'Alam Takun 'Ā yātī Tutlá `Alaykum Fakun tum Bihā Tukadh dh ibū na 023105 - «Ble ikke Mitt ord resitert for dere, og dere forkastet det?» أَلَمْ تَكُن ْ آيَاتِي تُتْلَى عَلَيْكُمْ فَكُن تُم ْ بِهَا تُكَذِّبُو نَ
Qālū Rabbanā Gh alabat `Alaynā Sh iq watunā Wa Kunn ā Qawmāan Đā llī na 023106 - Og de vil svare: «Vår skrøpelige natur tok makten fra oss, Herre, og vi var folk som kom på villstrå. قَالُوا رَبَّنَا غَلَبَتْ عَلَيْنَا شِق ْوَتُنَا وَكُنّ َا قَوْما ً ضَا لِّي نَ
Rabbanā 'Akh r ij nā Minhā Fa'in `Ud nā Fa'inn ā Žālimū na 023107 - Herre, før oss ut herfra! Hvis vi så faller tilbake, da er vi visselig illgjerningsmenn!» رَبَّنَا أَخْر ِج ْنَا مِنْهَا فَإِنْ عُد ْنَا فَإِنّ َا ظَال ِمُو نَ
Qā la A kh sa'ū Fīhā Wa Lā Tukallimū ni 023108 - Han sier: «Ned i helvete med dere, og snakk ikke til Meg! قَا لَ ا خْسَئُ وا فِيهَا وَلاَ تُكَلِّمُو نِ
'Inn ahu Kā na Far ī qun Min `Ibādī Yaqūlū na Rabbanā 'Ā mann ā Fāgh fir Lanā Wa A rĥam nā Wa 'An ta Kh ayru A r-Rāĥimī na 023109 - Det var en flokk av mine tjenere som pleide å si: Herre, vi tror! Tilgi oss og forbarm Deg over oss. Ingen er barmhjertig som Du. إِنّ َه ُ ُ كَا نَ فَر ِي ق ٌ مِنْ عِبَادِي يَقُولُو نَ رَبَّنَا آمَنّ َا فَا غْفِرْ لَنَا وَارْحَمْنَا وَأَن ْتَ خَيْرُ ا ل رَّاحِمِي نَ
Fā ttakh adh tumūhum Sikh r īyāan Ĥattá 'An sawkum Dh ikr ī Wa Kun tum Minhum Tađĥakū na 023110 - Men dere holdt dem for narr, så det fikk dere til å glemme tanken på Meg. Og dere lo av dem. فَا تَّخَذْتُمُوهُمْ سِخْر ِيّاً حَتَّى أَن سَوْكُمْ ذِكْر ِي وَكُن تُم ْ مِنْهُمْ تَضْحَكُو نَ
'Inn ī Jazaytuhumu A l-Yawma Bimā Şabarū 'Ann ahum Humu A l-Fā 'izū na 023111 - Jeg belønner dem i dag for deres standhaftighet. De har vunnet seieren.» إِنّ ِي جَزَيْتُهُمُ ا لْيَوْمَ بِمَا صَبَرُو ا أَنّ َهُمْ هُمُ ا لْفَائِزُو نَ
Qā la Kam Labith tum Fī A l-'Arđi `Adada Sinī na 023112 - Han fortsetter: «Hvor mange år var dere på jorden?» قَا لَ كَمْ لَبِثْتُمْ فِي ا لأَرْضِ عَدَدَ سِنِي نَ
Qālū Labith nā Yawmāan 'Aw Ba`đa Yawmin Fās'ali A l-`Ā ddī na 023113 - Og de vil svare: «Vi var vel der en dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.» قَالُوا لَبِثْنَا يَوْماً أَوْ بَعْضَ يَوْم ٍ فَا سْأَلِ ا لْعَا دِّي نَ
Qā la 'In Labith tum 'Illā Qalīlāan ۖ Law 'Ann akum Kun tum Ta`lamū na 023114 - Han sier: «Dere var kun kort tid, om dere bare visste. قَا لَ إِن ْ لَبِثْتُمْ إِلاَّ قَلِيلا ً ۖ لَوْ أَنّ َكُمْ كُن تُمْ تَعْلَمُو نَ
'Afaĥasib tum 'Ann amā Kh alaq nākum `Abath āan Wa 'Ann akum 'Ilaynā Lā Turja`ū na 023115 - Trodde dere at Vi skapte dere for moro skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?» أَفَحَسِب ْتُمْ أَنّ َمَا خَلَق ْنَاكُمْ عَبَثا ً وَأَنّ َكُمْ إِلَيْنَا لاَ تُرْجَعُو نَ
Fata`ālá A l-Lahu A l-Maliku A l-Ĥaqqu ۖ Lā 'Ilā ha 'Illā Huwa Rabbu A l-`Arsh i A l-Kar ī mi 023116 - Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Det er ingen gud utenom Ham, den ærverdige trones Herre. فَتَعَالَى ا ل لَّهُ ا لْمَلِكُ ا لْحَقُّ ۖ لاَ إِلَهَ~ َ إِلاَّ هُوَ رَبُّ ا لْعَرْشِ ا لْكَر ِي مِ
Wa Man Yad `u Ma`a A l-Lahi 'Ilahāan 'Ā kh ara Lā Burhā na Lahu Bihi Fa'inn amā Ĥisābuhu `In da Rabbihi ۚ 'Inn ahu Lā Yufliĥu A l-Kāfirū na 023117 - Om noen påkaller en annen gud ved Guds side, som han ikke har noe bevis for, så beror hans avregning hos hans Herre. Sannelig, de vantro går det ikke godt. وَمَن ْ يَد ْعُ مَعَ ا ل لَّهِ إِلَها ً آخَرَ لاَ بُرْهَا نَ لَه ُ ُ بِه ِ ِ فَإِنّ َمَا حِسَابُه ُ ُ عِن ْدَ رَبِّهِ~ ِ ۚ إِنّ َهُ لاَ يُفْلِحُ ا لْكَافِرُو نَ
Wa Qul Rabbi A gh fir Wa A rĥam Wa 'An ta Kh ayru A r-Rāĥimī na 023118 - Og si: «Herre, tilgi og vis Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.» وَقُلْ رَبِّ ا غْفِرْ وَارْحَمْ وَأَن ْتَ خَيْرُ ا ل رَّاحِمِي نَ