A q taraba Lilnn ā si Ĥisābuhum Wa Hum Fī Gh aflatin Mu`r iđū na 021001 - Regnskapsdagen nærmer seg for menneskene, men i sorgløshet vender de seg bort. ا ق ْتَرَبَ لِلنّ َا سِ حِسَابُهُمْ وَهُمْ فِي غَفْلَة ٍ مُعْر ِضُو نَ
Mā Ya'tīhim Min Dh ikr in Min Rabbihim Muĥdath in 'Illā A stama`ū hu Wa Hum Yal`abū na 021002 - Ingen ny formaning fra Herren kommer til dem uten at de lytter lekende og lett om hjertet. مَا يَأْتِيهِم ْ مِن ْ ذِكْر ٍ مِن ْ رَبِّهِم ْ مُحْدَث ٍ إِلاَّ ا سْتَمَعُو ه ُ ُ وَهُمْ يَلْعَبُو نَ
Lāhiyatan Qulūbuhum ۗ Wa 'Asarrū A n -Naj wá A l-Ladh ī na Žalamū Hal Hādh ā 'Illā Bash arun Mith lukum ۖ 'Afata'tū na A s-Siĥra Wa 'An tum Tub şirū na 021003 - De urettferdige hvisker til hverandre: «Dette er jo bare et vanlig menneske som dere! Vil dere godta trolldom med åpne øyne?» لاَهِيَة ً قُلُوبُهُمْ ۗ وَأَسَرُّوا ا ل نّ َج ْوَى ا لَّذِي نَ ظَلَمُوا هَلْ هَذَا إِلاَّ بَشَر ٌ مِثْلُكُمْ ۖ أَفَتَأْتُو نَ ا ل سِّحْرَ وَأَن ْتُمْ تُب ْصِرُو نَ
Qā la Rabbī Ya`lamu A l-Qawla Fī A s-Samā 'i Wa A l-'Arđi ۖ Wa Huwa A s-Samī `u A l-`Alī mu 021004 - Sendebudet sier: «Herren vet hva som sies i himmel og på jord. Han er den Hørende, den Allvitende.» قَا لَ رَبِّي يَعْلَمُ ا لْقَوْلَ فِي ا ل سَّمَا ءِ وَالأَرْضِ ۖ وَهُوَ ا ل سَّمِي عُ ا لْعَلِي مُ
Bal Qālū 'Ađgh āth u 'Aĥlā min Bal A ftarā hu Bal Huwa Sh ā`ir un Falya'tinā Bi'ā yatin Kamā 'Ursila A l-'Awwalū na 021005 - Men de sier: «Dette er et virvar av drømmer! Han har oppdiktet det! Han er en skald! La Ham bringe oss et tegn, som de gamle profeter var utstyrt med.» بَلْ قَال ُو ا أَضْغَا ثُ أَحْلاَم ٍ بَلْ ا فْتَرَا ه ُ ُ بَلْ هُوَ شَاعِر ٌ فَلْيَأْتِنَا بِآيَة ٍ كَمَا أُرْسِلَ ا لأَوَّلُو نَ
Mā 'Ā manat Qab lahum Min Qaryatin 'Ahlaknāhā ۖ 'Afahum Yu'uminū na 021006 - Ingen by før deres tid har Vi ødelagt, som trodde. Vil de da ikke tro? مَا آمَنَتْ قَب ْلَهُم ْ مِن ْ قَرْيَةٍ أَهْلَكْنَاهَا ۖ أَفَهُمْ يُؤْمِنُو نَ
Wa Mā 'Arsalnā Qab laka 'Illā R ijālāan Nūĥī 'Ilayhim ۖ Fās'alū 'Ahla A dh -Dh ikr i 'In Kun tum Lā Ta`lamū na 021007 - Før deg sendte Vi også menn som Vi gav åpenbaringer. Bare spør de folk som har formaningen (jøder og kristne), om dere ikke vet det. وَمَا أَرْسَلْنَا قَب ْلَكَ إِلاَّ ر ِجَالا ً نُوحِي إِلَيْهِمْ ۖ فَا سْأَلُو ا أَهْلَ ا ل ذِّكْر ِ إِن ْ كُن تُمْ لاَ تَعْلَمُو نَ
Wa Mā Ja`alnāhum Jasadāan Lā Ya'kulū na A ţ -Ţa`ā ma Wa Mā Kānū Kh ālidī na 021008 - Men Vi gav profetene ikke legemer som ikke trengte mat, og de var ikke udødelige. وَمَا جَعَلْنَاهُمْ جَسَدا ً لاَ يَأْكُلُو نَ ا ل طَّعَا مَ وَمَا كَا نُوا خَال ِدِي نَ
Th umm a Şadaq nāhumu A l-Wa`da Fa'an jaynāhum Wa Man Nash ā 'u Wa 'Ahlaknā A l-Musr ifī na 021009 - Men Vi innfridde Vårt løfte til dem, og reddet dem, og dem Vi bestemte, og tilintetgjorde de lettsindige. ثُمّ َ صَدَق ْنَاهُمُ ا لْوَعْدَ فَأَن جَيْنَاهُمْ وَمَن ْ نَشَا ءُ وَأَهْلَكْنَا ا لْمُسْر ِفِي نَ
Laqad 'An zalnā 'Ilaykum Kitābāan Fī hi Dh ikrukum ۖ 'Afalā Ta`qilū na 021010 - Nå har Vi åpenbart for dere en skriftens bok med deres formaning. Vil dere da ikke forstå? لَقَد ْ أَن زَلْنَا إِلَيْكُمْ كِتَابا ً فِي ه ِ ِ ذِكْرُكُمْ ۖ أَفَلاَ تَعْقِلُو نَ
Wa Kam Qaşam nā Min Qaryatin Kānat Žālimatan Wa 'An sh a'nā Ba`dahā Qawmāan 'Ā kh ar ī na 021011 - Hvor mang en by full av urett har Vi ikke lagt i grus, og latt andre folk fremstå? وَكَمْ قَصَمْنَا مِن ْ قَرْيَة ٍ كَا نَتْ ظَال ِمَة ً وَأَن شَأْنَا بَعْدَهَا قَوْما ً آخَر ِي نَ
Falamm ā 'Aĥassū Ba'sanā 'Idh ā Hum Minhā Yarkuđū na 021012 - Når de ante Vårt straffetiltak, så flyktet de over hals og hode, ut av dem. فَلَمّ َا أَحَسُّوا بَأْسَنَا إِذَا هُم ْ مِنْهَا يَرْكُضُو نَ
Lā Tarkuđū Wa A rji`ū 'Ilá Mā 'Utr iftum Fī hi Wa Masākinikum La`allakum Tus'alū na 021013 - Noen sa: «Flykt ikke! Vend tilbake til det vellevnet dere nøt og deres boliger, at dere kan avlegge regnskap.» لاَ تَرْكُضُوا وَارْجِعُو ا إِلَى مَا أُتْر ِفْتُمْ فِي ه ِ ِ وَمَسَاكِنِكُمْ لَعَلَّكُمْ تُسْأَلُو نَ
Qālū Yā Waylanā 'Inn ā Kunn ā Žālimī na 021014 - Andre sa: «Trøste oss, vi levde i urett!» قَالُوا يَاوَيْلَنَا إِنّ َا كُنّ َا ظَال ِمِي نَ
Famā Zālat Tilka Da`wāhum Ĥattá Ja`alnāhum Ĥaşīdāan Kh āmidī na 021015 - Og deres roping fortsatte til Vi meiet dem ned, og de lå der sluknet i døden. فَمَا زَال َت ْ تِلْكَ دَعْوَاهُمْ حَتَّى جَعَلْنَاهُمْ حَصِيداً خَامِدِي نَ
Wa Mā Kh alaq nā A s-Samā 'a Wa A l-'Arđa Wa Mā Baynahumā Lā`ibī na 021016 - Vi skapte ikke himmel og jord og det som mellom dem er for moro skyld. وَمَا خَلَق ْنَا ا ل سَّمَا ءَ وَالأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا لاَعِبِي نَ
Law 'Arad nā 'An Nattakh idh a Lahwan Lā ttakh adh nā hu Min Ladunn ā 'In Kunn ā Fā`ilī na 021017 - Om Vi ønsket å finne tidsfordriv, kunne Vi finne det hos Oss selv, om så var. لَوْ أَرَد ْنَا أَن ْ نَتَّخِذَ لَهْوا ً لاَتَّخَذْنَا ه ُ ُ مِن ْ لَدُنّ َا إِن ْ كُنّ َا فَا عِلِي نَ
Bal Naq dh ifu Bil-Ĥaqqi `Alá A l-Bāţili Fayad magh uhu Fa'idh ā Huwa Zāhiqun ۚ Wa Lakumu A l-Waylu Mimm ā Taşifū na 021018 - Tvert imot, Vi vil slynge det ekte mot forgjengelighetens verdiløshet, og knuse dens hode, og se, den forgår! Ve over dere for det dere fremholder. بَلْ نَق ْذِفُ بِا لْحَقِّ عَلَى ا لْبَاطِلِ فَيَد ْمَغُه ُ ُ فَإِذَا هُوَ زَاهِق ٌ ۚ وَلَكُمُ ا لْوَيْلُ مِمّ َا تَصِفُو نَ
Wa Lahu Man Fī A s-Samāwā ti Wa A l-'Arđi ۚ Wa Man `In dahu Lā Yastakbirū na `An `Ibādatihi Wa Lā Yastaĥsirū na 021019 - Ham tilhører alle i himlene og på jord! De som er i Hans nærhet føler seg ikke for store til å tjene Ham, og de slapper ikke av. وَلَه ُ ُ مَن ْ فِي ا ل سَّمَاوَا تِ وَالأَرْضِ ۚ وَمَنْ عِن ْدَهُ لاَ يَسْتَكْبِرُو نَ عَنْ عِبَادَتِه ِ ِ وَلاَ يَسْتَحْسِرُو نَ
Yusabbiĥū na A l-Layla Wa A n -Nahā ra Lā Yafturū na 021020 - De priser Ham natt og dag, uten opphold. يُسَبِّحُو نَ ا ل لَّيْلَ وَال نّ َهَا رَ لاَ يَفْتُرُو نَ
'Am A ttakh adh ū 'Ā lihatan Mina A l-'Arđi Hum Yun sh irū na 021021 - Mon de har hentet guder fra jorden som gjenoppvekker de døde? أَمْ ا تَّخَذُو ا آلِهَة ً مِنَ ا لأَرْضِ هُمْ يُن شِرُو نَ
Law Kā na Fīhimā 'Ā lihatun 'Illā A l-Lahu Lafasadatā ۚ Fasub ĥā na A l-Lahi Rabbi A l-`Arsh i `Amm ā Yaşifū na 021022 - Om det fantes i himlene og på jord guddommer andre enn Gud, ville himlene og jorden gå under. Så ære være Gud, tronens Herre, langt borte fra alt de fremholder! لَوْ كَا نَ فِيهِمَا آلِهَة ٌ إِلاَّ ا ل لَّهُ لَفَسَدَتَا ۚ فَسُب ْحَا نَ ا ل لَّهِ رَبِّ ا لْعَرْشِ عَمّ َا يَصِفُو نَ
Lā Yus'alu `Amm ā Yaf`alu Wa Hum Yus'alū na 021023 - Han står ikke til ansvar for hva Han gjør, men de står til ansvar! لاَ يُسْأَلُ عَمّ َا يَفْعَلُ وَهُمْ يُسْأَلُو نَ
'Am A ttakh adh ū Min Dūnihi 'Ā lihatan ۖ Qul Hātū Burhānakum ۖ Hādh ā Dh ikru Man Ma`iya Wa Dh ikru Man Qab lī ۗ Bal 'Akth aruhum Lā Ya`lamū na A l-Ĥaqqa ۖ Fahum Mu`r iđū na 021024 - Har de lagt seg til guder utenom Ham? Si: «Legg frem deres bevis! Dette er mine samtidiges og de henfarnes formaning! Men folk flest kjenner ikke sannheten, og vender seg bort.» أَمْ ا تَّخَذُوا مِن ْ دُونِهِ آلِهَة ً ۖ قُلْ هَاتُوا بُرْهَانَكُمْ ۖ هَذَا ذِكْرُ مَن ْ مَعِيَ وَذِكْرُ مَن ْ قَب ْلِي ۗ بَلْ أَكْثَرُهُمْ لاَ يَعْلَمُو نَ ا لْحَقَّ ۖ فَهُم ْ مُعْر ِضُو نَ
Wa Mā 'Arsalnā Min Qab lika Min Rasūl 'Iinillā Nūĥī 'Ilayhi 'Ann ahu Lā 'Ilā ha 'Illā 'Anā Fā`budū ni 021025 - Vi sendte aldri noe sendebud før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: «Det er ingen gud unntatt Meg! Så tjen meg!» وَمَا أَرْسَلْنَا مِن ْ قَب ْلِكَ مِن ْ رَسُول إٍِلاَّ نُوحِي إِلَيْهِ أَنّ َهُ لاَ إِلَهَ~ َ إِلاَّ أَنَا فَا عْبُدُو نِ
Wa Qālū A ttakh adh a A r-Raĥmā nu Waladāan ۗ Sub ĥānahu ۚ Bal `Ibā dun Mukramū na 021026 - De sier: «Den Barmhjertige har lagt seg til barn.» Ære være Ham! De er tvert imot beærede tjenere englene! وَقَالُوا ا تَّخَذَ ا ل رَّحْمَنُ وَلَدا ً ۗ سُب ْحَانَه ُ ُ ۚ بَلْ عِبَا د ٌ مُكْرَمُو نَ
Lā Yasbiqūnahu Bil-Qawli Wa Hum Bi'am r ihi Ya`malū na 021027 - De griper ikke ordet før Ham, og de utfører Hans ordrer. لاَ يَسْبِقُونَه ُ ُ بِا لْقَوْلِ وَهُم ْ بِأَمْر ِه ِ ِ يَعْمَلُو نَ
Ya`lamu Mā Bayna 'Aydīhim Wa Mā Kh alfahum Wa Lā Yash fa`ū na 'Illā Limani A rtađá Wa Hum Min Kh ash yatihi Mush fiqū na 021028 - Han vet hva de har foran seg og etter seg, og de legger ikke inn ord for noen, unntatt for dem som har Hans velbehag, og de skjelver av ærefrykt for Ham. يَعْلَمُ مَا بَيْنَ أَيْدِيهِمْ وَمَا خَلْفَهُمْ وَلاَ يَشْفَعُو نَ إِلاَّ لِمَنِ ا رْتَضَى وَهُم ْ مِنْ خَشْيَتِه ِ ِ مُشْفِقُو نَ
Wa Man Yaqul Minhum 'Inn ī 'Ilahun Min Dūnihi Fadh ālika Naj zī hi Jahann ama ۚ Kadh ālika Naj zī A ž-Žālimī na 021029 - Og om noen av dem skulle si: «Jeg er en gud utenom Ham,» så ville Vi lønne ham for dette med helvete. Slik lønner Vi de urettferdige. وَمَن ْ يَقُلْ مِنْهُمْ إِنّ ِي إِلَه ٌ ٌ مِن ْ دُونِه ِ ِ فَذَلِكَ نَج ْزِي ه ِ ِ جَهَنّ َمَ ۚ كَذَلِكَ نَج ْزِي ا ل ظَّالِمِي نَ
'Awalam Yará A l-Ladh ī na Kafarū 'Ann a A s-Samāwā ti Wa A l-'Arđa Kānatā Ratqāan Fafataq nāhumā ۖ Wa Ja`alnā Mina A l-Mā 'i Kulla Sh ay'in Ĥayyin ۖ 'Afalā Yu'uminū na 021030 - Innser ikke de vantro at himlene og jorden var tetteste masse, og at Vi skilte dem? Og av vannet frembrakte Vi alt levende. Vil de da ikke tro? أَوَلَمْ يَرَى ا لَّذِي نَ كَفَرُو ا أَنّ َ ا ل سَّمَاوَا تِ وَالأَرْضَ كَا نَتَا رَتْقا ً فَفَتَق ْنَاهُمَا ۖ وَجَعَلْنَا مِنَ ا لْمَا ءِ كُلَّ شَيْءٍ حَيٍّ ۖ أَفَلاَ يُؤْمِنُو نَ
Wa Ja`alnā Fī A l-'Arđi Rawāsiya 'An Tamī da Bihim Wa Ja`alnā Fīhā Fijājāan Subulāan La`allahum Yahtadū na 021031 - Vi satte på jorden de faste fjell, så den ikke skulle vakle, og laget på den veipassasjer, så menneskene måtte finne frem. وَجَعَلْنَا فِي ا لأَرْضِ رَوَاسِيَ أَن ْ تَمِي دَ بِهِمْ وَجَعَلْنَا فِيهَا فِجَاجا ً سُبُلا ً لَعَلَّهُمْ يَهْتَدُو نَ
Wa Ja`alnā A s-Samā 'a Saq fāan Maĥfūžāan ۖ Wa Hum `An 'Ā yātihā Mu`r iđū na 021032 - Og himmelen har Vi gjort til et vel bevart tak. Men de vender seg bort fra Våre jærtegn. وَجَعَلْنَا ا ل سَّمَا ءَ سَق ْفا ً مَحْفُوظا ً ۖ وَهُمْ عَن ْ آيَاتِهَا مُعْر ِضُو نَ
Wa Huwa A l-Ladh ī Kh alaqa A l-Layla Wa A n -Nahā ra Wa A sh -Sh am sa Wa A l-Qamara ۖ Kullun Fī Falakin Yasbaĥū na 021033 - Han er det, som har skapt natt og dag og sol og måne som begge svømmer i sin bane. وَهُوَ ا لَّذِي خَلَقَ ا ل لَّيْلَ وَال نّ َهَا رَ وَال شَّمْسَ وَالْقَمَرَ ۖ كُلّ ٌ فِي فَلَك ٍ يَسْبَحُو نَ
Wa Mā Ja`alnā Libash ar in Min Qab lika A l-Kh ulda ۖ 'Afa'ī n Mitta Fahumu A l-Kh ālidū na 021034 - Vi har ikke gitt noe menneskelig vesen før deg udødelighet. Om du dør, skulle vel de være udødelige? وَمَا جَعَلْنَا لِبَشَر ٍ مِن ْ قَب ْلِكَ ا لْخُلْدَ ۖ أَفَإِيْن ْ مِتَّ فَهُمُ ا لْخَالِدُو نَ
Kullu Nafsin Dh ā 'iqatu A l-Mawti ۗ Wa Nab lūkum Bish -Sh arr i Wa A l-Kh ayr i Fitnatan ۖ Wa 'Ilaynā Turja`ū na 021035 - Alle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til Oss. كُلُّ نَفْس ٍ ذَا ئِقَةُ ا لْمَوْتِ ۗ وَنَب ْلُوكُم ْ بِا ل شَّرِّ وَالْخَيْر ِ فِتْنَة ً ۖ وَإِلَيْنَا تُرْجَعُو نَ
Wa 'Idh ā Ra'ā ka A l-Ladh ī na Kafarū 'In Yattakh idh ūnaka 'Illā Huzūan 'Ahadh ā A l-Ladh ī Yadh kuru 'Ā lihatakum Wa Hum Bidh ikr i A r-Raĥmā ni Hum Kāfirū na 021036 - Når de vantro ser deg, driver de ap med deg: «Er dette han som omtaler gudene våre?» Men den Barmhjertiges omtale tror de ikke på. وَإِذَا رَآكَ ا لَّذِي نَ كَفَرُو ا إِن ْ يَتَّخِذُونَكَ إِلاَّ هُزُو اً أَهَذَا ا لَّذِي يَذْكُرُ آلِهَتَكُمْ وَهُم ْ بِذِكْر ِ ا ل رَّحْمَنِ هُمْ كَا فِرُو نَ
Kh uliqa A l-'In sā nu Min `Ajalin ۚ Sa'ur īkum 'Ā yātī Falā Tasta`jilū ni 021037 - Menneskene ble skapt med hast i seg. Jeg skal vise dere Mine tegn, men mas ikke på Meg. خُلِقَ ا لإِن سَا نُ مِنْ عَجَل ٍ ۚ سَأُر ِيكُمْ آيَاتِي فَلاَ تَسْتَعْجِلُو نِ
Wa Yaqūlū na Matá Hādh ā A l-Wa`du 'In Kun tum Şādiqī na 021038 - De sier: «Og når skal så denne trusselen realiseres? Om dere snakker sant?» وَيَقُولُو نَ مَتَى هَذَا ا لْوَعْدُ إِن ْ كُن تُمْ صَادِقِي نَ
Law Ya`lamu A l-Ladh ī na Kafarū Ĥī na Lā Yakuffū na `An Wujūhihimu A n -Nā ra Wa Lā `An Žuhūr ihim Wa Lā Hum Yun şarū na 021039 - Kjente bare de vantro den tid da de verken kan berge ansikt eller rygg mot Ilden, og de ikke hjelpes kan! لَوْ يَعْلَمُ ا لَّذِي نَ كَفَرُوا حِي نَ لاَ يَكُفُّو نَ عَن ْ وُجُوهِهِمُ ا ل نّ َا رَ وَلاَ عَن ْ ظُهُور ِهِمْ وَلاَ هُمْ يُن ْصَرُو نَ
Bal Ta'tīhim Bagh tatan Fatab hatuhum Falā Yastaţī`ū na Raddahā Wa Lā Hum Yun žarū na 021040 - Nei, den kommer over dem plutselig og lamslår dem, og de er ute av stand til å avverge den. Og ikke får de utsettelse. بَلْ تَأْتِيهِم ْ بَغْتَة ً فَتَب ْهَتُهُمْ فَلاَ يَسْتَطِيعُو نَ رَدَّهَا وَلاَ هُمْ يُن ظَرُو نَ
Wa Laqadi A stuhzi'a Birusulin Min Qab lika Faĥā qa Bial-Ladh ī na Sakh irū Minhum Mā Kānū Bihi Yastahzi'ū n 021041 - Det ble drevet ap med sendebud før din tid. Men de som hånet dem, ble grepet nettopp av det de drev ap med! وَلَقَدِ ا سْتُهْزِئَ بِرُسُل ٍ مِن ْ قَب ْلِكَ فَحَا قَ بِا لَّذِي نَ سَخِرُوا مِنْهُم ْ مَا كَا نُوا بِه ِ ِ يَسْتَهْزِئُ ون
Qul Man Yakla'uukum Bil-Layli Wa A n -Nahā r i Mina A r-Raĥmā ni ۗ Bal Hum `An Dh ikr i Rabbihim Mu`r iđū na 021042 - Si: «Hvem skal beskytte dere mot den Barmhjertiges natt og dag?» Allikevel vender de seg bort fra Herrens formaning. قُلْ مَن ْ يَكْلَؤُكُم ْ بِا ل لَّيْلِ وَال نّ َهَا ر ِ مِنَ ا ل رَّحْمَنِ ۗ بَلْ هُمْ عَن ْ ذِكْر ِ رَبِّهِم ْ مُعْر ِضُو نَ
'Am Lahum 'Ā lihatun Tam na`uhum Min Dūninā ۚ Lā Yastaţī`ū na Naşra 'An fusihim Wa Lā Hum Minn ā Yuşĥabū na 021043 - Eller har de guder utenom oss som kan forsvare dem? Disse kan ikke hjelpe seg selv, og de gis ingen beskyttelse mot Oss. أَمْ لَهُمْ آلِهَة ٌ تَمْنَعُهُم ْ مِن ْ دُونِنَا ۚ لاَ يَسْتَطِيعُو نَ نَصْرَ أَن فُسِهِمْ وَلاَ هُم ْ مِنّ َا يُصْحَبُو نَ
Bal Matta`nā Hā 'uulā ' Wa 'Ā bā 'ahum Ĥattá Ţā la `Alayhimu A l-`Umuru ۗ 'Afalā Yarawna 'Ann ā Na'tī A l-'Arđa Nan quşuhā Min 'Aţ rāfihā ۚ 'Afahumu A l-Gh ālibū na 021044 - Vi gav dem selv og deres fedre gode dager til deres liv syntes dem langt. Ser de da ikke at Vi er kommet til jorden, og gjør grensene trangere? Er vel de seierherrene? بَلْ مَتَّعْنَا هَا ؤُلاَء وَآبَا ءَهُمْ حَتَّى طَا لَ عَلَيْهِمُ ا لْعُمُرُ ۗ أَفَلاَ يَرَوْنَ أَنّ َا نَأْتِي ا لأَرْضَ نَن قُصُهَا مِنْ أَط ْرَافِهَا ۚ أَفَهُمُ ا لْغَالِبُو نَ
Qul 'Inn amā 'Un dh irukum Bil-Waĥyi ۚ Wa Lā Yasma`u A ş-Şumm u A d-Du`ā 'a 'Idh ā Mā Yun dh arū na 021045 - Si: «Jeg gir dere bare en advarsel med åpenbaringen.» Men de døve hører ikke ropet når de advares. قُلْ إِنّ َمَا أُن ذِرُكُم ْ بِا لْوَحْيِ ۚ وَلاَ يَسْمَعُ ا ل صُّمّ ُ ا ل دُّعَا ءَ إِذَا مَا يُن ذَرُو نَ
Wa La'in Massat/hum Nafĥatun Min `Adh ā bi Rabbika Layaqūlunn a Yā Waylanā 'Inn ā Kunn ā Žālimī na 021046 - Men om et pust av Herrens straff rører dem, så vil de si: «Trøste oss! Vi gjorde urett!» وَلَئِن ْ مَسَّتْهُمْ نَفْحَة ٌ مِنْ عَذَا بِ رَبِّكَ لَيَقُولُنّ َ يَاوَيْلَنَا إِنّ َا كُنّ َا ظَال ِمِي نَ
Wa Nađa`u A l-Mawāzī na A l-Qisţa Liyawmi A l-Qiyāmati Falā Tužlamu Nafsun Sh ay'ā an ۖ Wa 'In Kā na Mith qā la Ĥabbatin Min Kh ardalin 'Ataynā Bihā ۗ Wa Kafá Binā Ĥāsibī na 021047 - Vi skal sette opp riktige vektskåler til oppstandelsens dag, så ingen skal lide den minste urett. Og selv om det har et sennepskorns vekt, skal Vi trekke det frem. Vi er fullgode til å holde avregning. وَنَضَعُ ا لْمَوَازِي نَ ا لْقِسْطَ لِيَوْمِ ا لْقِيَامَةِ فَلاَ تُظْلَمُ نَفْس ٌ شَيْئا ً ۖ وَإِن ْ كَا نَ مِثْقَا لَ حَبَّة ٍ مِنْ خَرْدَلٍ أَتَيْنَا بِهَا ۗ وَكَفَى بِنَا حَاسِبِي نَ
Wa Laqad 'Ā taynā Mūsá Wa Hārū na A l-Furqā na Wa Điyā 'an Wa Dh ikrāan Lilmuttaqī na 021048 - Vi gav Moses og Aron kriteriet for ondt og godt, og lys og formaning for de gudfryktige, وَلَقَد ْ آتَيْنَا مُوسَى وَهَارُو نَ ا لْفُرْقَا نَ وَضِيَا ء ً وَذِكْرا ً لِلْمُتَّقِي نَ
Al-Ladh ī na Yakh sh awna Rabbahum Bil-Gh aybi Wa Hum Mina A s-Sā`ati Mush fiqū na 021049 - som frykter Herren i det skjulte, og bever for timen. ا لَّذِي نَ يَخْشَوْنَ رَبَّهُم ْ بِا لْغَيْبِ وَهُم ْ مِنَ ا ل سَّاعَةِ مُشْفِقُو نَ
Wa Hadh ā Dh ikrun Mubārakun 'An zalnā hu ۚ 'Afa'an tum Lahu Mun kirū na 021050 - Dette er en velsignet formaning som Vi har åpenbart. Vil dere da ikke vite noe av den? وَهَذَا ذِكْر ٌ مُبَارَكٌ أَن زَلْنَا هُ~ ُ ۚ أَفَأَن ْتُمْ لَه ُ ُ مُن كِرُو نَ
Wa Laqad 'Ā taynā 'Ib rāhī ma Rush dahu Min Qab lu Wa Kunn ā Bihi `Ālimī na 021051 - Tidligere gav Vi Abraham hans rettskaffenhet, for Vi kjente ham. وَلَقَد ْ آتَيْنَا إِب ْرَاهِي مَ رُشْدَه ُ ُ مِن ْ قَب ْلُ وَكُنّ َا بِه ِ ِ عَال ِمِي نَ
'Idh Qā la Li'abī hi Wa Qawmihi Mā Hadh ihi A t-Tamāth ī lu A llatī 'An tum Lahā `Ākifū na 021052 - Han sa til sin far og sitt folk: «Hva er dette for billedstøtter som dere holder dere til?» إِذْ قَا لَ لِأَبِي ه ِ ِ وَقَوْمِه ِ ِ مَا هَذِهِ ا ل تَّمَاثِي لُ ا لَّتِي أَن ْتُمْ لَهَا عَاكِفُو نَ
Qālū Wajad nā 'Ā bā 'anā Lahā `Ābidī na 021053 - Og de svarte: «Vi fant at våre fedre dyrket dem.» قَالُوا وَجَد ْنَا آبَاءَنَا لَهَا عَابِدِي نَ
Qā la Laqad Kun tum 'An tum Wa 'Ā bā 'uukum Fī Đalā lin Mubī nin 021054 - Da sa han: «Da har både dere og deres fedre vært i klar villfarelse.» قَا لَ لَقَد ْ كُن تُمْ أَن ْتُمْ وَآبَاؤُكُمْ فِي ضَلاَل ٍ مُبِي ن ٍ
Qālū 'Aji'tanā Bil-Ĥaqqi 'Am 'An ta Mina A l-Lā`ibī na 021055 - De svarte: «Er du kommet til oss med sannhet, eller farer du med spøk?» قَالُو ا أَجِئْتَنَا بِا لْحَقِّ أَمْ أَن ْتَ مِنَ ا ل لاَّعِبِي نَ
Qā la Bal Rabbukum Rabbu A s-Samāwā ti Wa A l-'Arđi A l-Ladh ī Faţarahunn a Wa 'Anā `Alá Dh ālikum Mina A sh -Sh āhidī na 021056 - Han sa: «Nei, deres Herre er himlenes og jordens Herre, Han som skapte dem, og jeg bærer vitnesbyrd om dette. قَا لَ بَل رَبُّكُمْ رَبُّ ا ل سَّمَاوَا تِ وَالأَرْضِ ا لَّذِي فَطَرَهُنّ َ وَأَنَا عَلَى ذَلِكُم ْ مِنَ ا ل شَّاهِدِي نَ
Wa Tā lllahi La'akīdann a 'Aşnāmakum Ba`da 'An Tuwallū Mud bir ī na 021057 - Ved Gud! Jeg skal sannelig lure deres avguder, så snart dere har snudd ryggen til og gått!» وَتَاللَّهِ لَأَكِيدَنّ َ أَصْنَامَكُم ْ بَعْدَ أَن ْ تُوَلُّوا مُد ْبِر ِي نَ
Faja`alahum Judh ādh āan 'Illā Kabīrāan Lahum La`allahum 'Ilayhi Yarji`ū na 021058 - Så slo han dem i småstykker, unntatt en stor en som de hadde, så de kunne vende tilbake til denne. فَجَعَلَهُمْ جُذَاذا ً إِلاَّ كَبِيرا ً لَهُمْ لَعَلَّهُمْ إِلَيْهِ يَرْجِعُو نَ
Qālū Man Fa`ala Hādh ā Bi'ā lihatinā 'Inn ahu Lamina A ž-Žālimī na 021059 - De sa: «Hvem har gjort dette med våre guder? Han må være en illgjerningsmann!» قَالُوا مَن ْ فَعَلَ هَذَا بِآلِهَتِنَا إِنّ َه ُ ُ لَمِنَ ا ل ظَّالِمِي نَ
Qālū Sami`nā Fatáan Yadh kuruhum Yuqā lu Lahu 'Ib rāhī mu 021060 - Noen sa: «Vi har hørt en ung mann omtale dem, han kalles Abraham.» قَالُوا سَمِعْنَا فَتى ً يَذْكُرُهُمْ يُقَا لُ لَهُ~ ُ إِب ْرَاهِي مُ
Qālū Fa'tū Bihi `Alá 'A`yuni A n -Nā si La`allahum Yash /hadū na 021061 - Da sa de: «Bring ham for folkets øyne, kanskje de kan avgi vitnemål.» قَالُوا فَأْتُوا بِه ِ ِ عَلَى أَعْيُنِ ا ل نّ َا سِ لَعَلَّهُمْ يَشْهَدُو نَ
Qālū 'A'an ta Fa`alta Hādh ā Bi'ā lihatinā Yā 'Ib rāhī mu 021062 - De spurte: «Er det du som har gjort dette med våre guder, Abraham?» قَالُو ا أَأَن ْتَ فَعَلْتَ هَذَا بِآلِهَتِنَا يَاإِب ْرَاهِي مُ
Qā la Bal Fa`alahu Kabīruhum Hādh ā Fās'alūhum 'In Kānū Yan ţiqū na 021063 - Han svarte: «Nei, det var denne storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.» قَا لَ بَلْ فَعَلَه ُ ُ كَبِيرُهُمْ هَذَا فَا سْأَلُوهُمْ إِن ْ كَا نُوا يَن طِقُو نَ
Faraja`ū 'Ilá 'An fusihim Faqālū 'Inn akum 'An tumu A ž-Žālimū na 021064 - Så gikk de i seg selv, og sa: «Sannelig, vi gjør urett.» فَرَجَعُو ا إِلَى أَن فُسِهِمْ فَقَالُو ا إِنّ َكُمْ أَن ْتُمُ ا ل ظَّالِمُو نَ
Th umm a Nukisū `Alá Ru'ū sihim Laqad `Alim ta Mā Hā 'uulā ' Yan ţiqū na 021065 - Men så snudde de tvert om: «Du vet godt at disse ikke kan tale!» ثُمّ َ نُكِسُوا عَلَى رُءُ وسِهِمْ لَقَد ْ عَلِمْتَ مَا هَاؤُلاَء يَن طِقُو نَ
Qā la 'Afata`budū na Min Dū ni A l-Lahi Mā Lā Yan fa`ukum Sh ay'ā an Wa Lā Yađurrukum 021066 - Og han svarte: «Vil dere da tjene i Guds sted noe som verken kan gagne eller skade dere det ringeste? قَا لَ أَفَتَعْبُدُو نَ مِن ْ دُو نِ ا ل لَّهِ مَا لاَ يَن فَعُكُمْ شَيْئا ً وَلاَ يَضُرُّكُمْ
'Uffin Lakum Wa Limā Ta`budū na Min Dū ni A l-Lahi ۖ 'Afalā Ta`qilū na 021067 - Skam over dere og det dere tjener i Guds sted! Vil dere da ikke forstå?» أُفّ ٍ لَكُمْ وَلِمَا تَعْبُدُو نَ مِن ْ دُو نِ ا ل لَّهِ ۖ أَفَلاَ تَعْقِلُو نَ
Qālū Ĥarr iqū hu Wa A n şurū 'Ā lihatakum 'In Kun tum Fā`ilī na 021068 - Da sa de: «Brenn ham, og hjelp gudene deres, om dere skal gjøre noe.» قَالُوا حَرِّقُو ه ُ ُ وَان صُرُو ا آلِهَتَكُمْ إِن ْ كُن تُمْ فَا عِلِي نَ
Qulnā Yā Nā ru Kūnī Bardāan Wa Salāmāan `Alá 'Ib rāhī ma 021069 - Da sa Vi: «Ild, vær kjølig og uskadelig for Abraham!» قُلْنَا يَا نَا رُ كُونِي بَرْدا ً وَسَلاَماً عَلَى إِب ْرَاهِي مَ
Wa 'Arādū Bihi Kaydāan Faja`alnāhumu A l-'Akh sar ī na 021070 - De forsøkte et knep med ham, men Vi gjorde dem til de største tapere. وَأَرَادُوا بِه ِ ِ كَيْدا ً فَجَعَلْنَاهُمُ ا لأَخْسَر ِي نَ
Wa Najjaynā hu Wa Lūţāan 'Ilá A l-'Arđi A llatī Bāraknā Fīhā Lil`ālamī na 021071 - Og Vi reddet ham og Lot til det land Vi har velsignet for all verden. وَنَجَّيْنَا ه ُ ُ وَلُوطا ً إِلَى ا لأَرْضِ ا لَّتِي بَارَكْنَا فِيهَا لِلْعَالَمِي نَ
Wa Wahab nā Lahu 'Isĥā qa Wa Ya`qū ba Nāfilatan ۖ Wa Kullāan Ja`alnā Şāliĥī na 021072 - Og Vi gav ham Isak, og dertil Jakob. Og alle gjorde Vi rettferdige, وَوَهَب ْنَا لَهُ~ ُ إِسْحَا قَ وَيَعْقُو بَ نَافِلَة ً ۖ وَكُلاّ ً جَعَلْنَا صَال ِحِي نَ
Wa Ja`alnāhum 'A'imm atan Yahdū na Bi'am r inā Wa 'Awĥaynā 'Ilayhim Fi`la A l-Kh ayrā ti Wa 'Iqā ma A ş-Şalāati Wa 'Ī tā 'a A z-Zakāati ۖ Wa Kānū Lanā `Ābidī na 021073 - og til ledere for å rettlede ved Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss. وَجَعَلْنَاهُمْ أَئِمّ َة ً يَهْدُو نَ بِأَمْر ِنَا وَأَوْحَيْنَا إِلَيْهِمْ فِعْلَ ا لْخَيْرَا تِ وَإِقَا مَ ا ل صَّلاَةِ وَإِيتَا ءَ ا ل زَّكَا ةِ ۖ وَكَانُوا لَنَا عَابِدِي نَ
Wa Lūţāan 'Ā taynā hu Ĥukmāan Wa `Ilmāan Wa Najjaynā hu Mina A l-Qaryati A llatī Kānat Ta`malu A l-Kh abā 'ith a ۗ 'Inn ahum Kānū Qawma Saw'in Fāsiqī na 021074 - Lot gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi reddet ham fra den by som gjorde skjendige ting. De var onde og ugudelige folk. وَلُوطا ً آتَيْنَا ه ُ ُ حُكْما ً وَعِلْما ً وَنَجَّيْنَا ه ُ ُ مِنَ ا لْقَرْيَةِ ا لَّتِي كَا نَت ْ تَعْمَلُ ا لْخَبَا ئِثَ ۗ إِنّ َهُمْ كَا نُوا قَوْمَ سَوْء ٍ فَا سِقِي نَ
Wa 'Ad kh alnā hu Fī Raĥmatinā ۖ 'Inn ahu Mina A ş-Şāliĥī na 021075 - Vi førte ham inn i Vår nåde. Han var visselig rettferdig. وَأَد ْخَلْنَا ه ُ ُ فِي رَحْمَتِنَا ۖ إِنّ َه ُ ُ مِنَ ا ل صَّالِحِي نَ
Wa Nūĥāan 'Idh Nādá Min Qab lu Fāstajab nā Lahu Fanajjaynā hu Wa 'Ahlahu Mina A l-Karbi A l-`Ažī mi 021076 - Og Noa, da han i fordums tid anropte. Vi bønnhørte ham, og reddet ham og hans fra den store trengsel. وَنُوحا ً إِذْ نَادَى مِن ْ قَب ْلُ فَا سْتَجَب ْنَا لَه ُ ُ فَنَجَّيْنَا ه ُ ُ وَأَهْلَه ُ ُ مِنَ ا لْكَرْبِ ا لْعَظِي مِ
Wa Naşarnā hu Mina A l-Qawmi A l-Ladh ī na Kadh dh abū Bi'ā yātinā ۚ 'Inn ahum Kānū Qawma Saw'in Fa'agh raq nāhum 'Aj ma`ī na 021077 - Og Vi hjalp ham mot et folk som forkastet Vårt ord. De var onde mennesker, så Vi druknet dem alle sammen. وَنَصَرْنَا ه ُ ُ مِنَ ا لْقَوْمِ ا لَّذِي نَ كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا ۚ إِنّ َهُمْ كَا نُوا قَوْمَ سَوْء ٍ فَأَغْرَق ْنَاهُمْ أَج ْمَعِي نَ
Wa Dāwū da Wa Sulaymā na 'Idh Yaĥkumā ni Fī A l-Ĥarth i 'Idh Nafash at Fī hi Gh anamu A l-Qawmi Wa Kunn ā Liĥukmihim Sh āhidī na 021078 - Og David og Salomo, da de var voldgiftsmenn om åkeren, hvor fremmedes småfe hadde beitet om natten. Vi var vitne til deres avgjørelse. وَدَاوُو دَ وَسُلَيْمَا نَ إِذْ يَحْكُمَا نِ فِي ا لْحَرْثِ إِذْ نَفَشَتْ فِي ه ِ ِ غَنَمُ ا لْقَوْمِ وَكُنّ َا لِحُكْمِهِمْ شَاهِدِي نَ
Fafahham nāhā Sulaymā na ۚ Wa Kullāan 'Ā taynā Ĥukmāan Wa `Ilmāan ۚ Wa Sakh kh arnā Ma`a Dāwū da A l-Jibā la Yusabbiĥna Wa A ţ -Ţayra ۚ Wa Kunn ā Fā`ilī na 021079 - Vi gav Salomo å forstå saken, og begge gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi fikk fjellene og fuglene sammen med David til å synge Vår pris. Det gjorde Vi! فَفَهَّمْنَاهَا سُلَيْمَا نَ ۚ وَكُلاّ ً آتَيْنَا حُكْما ً وَعِلْما ً ۚ وَسَخَّرْنَا مَعَ دَاوُو دَ ا لْجِبَا لَ يُسَبِّحْنَ وَال طَّيْرَ ۚ وَكُنّ َا فَا عِلِي نَ
Wa `Allam nā hu Şan`ata Labū sin Lakum Lituĥşinakum Min Ba'sikum ۖ Fahal 'An tum Sh ākirū na 021080 - Og ham lærte Vi å lage dere stridsklær for å beskytte dere mot deres egen vold. Mon dere viser takknemlighet? وَعَلَّمْنَا ه ُ ُ صَنْعَةَ لَبُو س ٍ لَكُمْ لِتُحْصِنَكُم ْ مِن ْ بَأْسِكُمْ ۖ فَهَلْ أَن ْتُمْ شَاكِرُو نَ
Wa Lisulaymā na A r-R ī ĥa `Āşifatan Taj r ī Bi'am r ihi 'Ilá A l-'Arđi A llatī Bāraknā Fīhā ۚ Wa Kunn ā Bikulli Sh ay'in `Ālimī na 021081 - Og stormvinden for Salomo! Den blåste på hans bud til det land Vi har velsignet. Vi kjente til alt! وَلِسُلَيْمَا نَ ا ل رِّي حَ عَاصِفَة ً تَج ْر ِي بِأَمْر ِهِ~ ِ إِلَى ا لأَرْضِ ا لَّتِي بَارَكْنَا فِيهَا ۚ وَكُنّ َا بِكُلِّ شَيْءٍ عَال ِمِي نَ
Wa Mina A sh -Sh ayāţī ni Man Yagh ūşū na Lahu Wa Ya`malū na `Amalāan Dū na Dh ālika ۖ Wa Kunn ā Lahum Ĥāfižī na 021082 - Og også sataner, som dykket etter perler, og også gjorde andre arbeider. Vi passet på dem! وَمِنَ ا ل شَّيَاطِي نِ مَن ْ يَغُوصُو نَ لَه ُ ُ وَيَعْمَلُو نَ عَمَلا ً دُو نَ ذَلِكَ ۖ وَكُنّ َا لَهُمْ حَافِظِي نَ
Wa 'Ayyū ba 'Idh Nādá Rabbahu 'Ann ī Massanī A đ-Đurru Wa 'An ta 'Arĥamu A r-Rāĥimī na 021083 - Og Job, da han anropte sin Herre: «Plager er over meg! Ingen er så barmhjertig som Du!» وَأَيُّو بَ إِذْ نَادَى رَبَّهُ~ ُ أَنّ ِي مَسَّنِي ا ل ضُّرُّ وَأَن ْتَ أَرْحَمُ ا ل رَّاحِمِي نَ
Fāstajab nā Lahu Fakash afnā Mā Bihi Min Đurr in ۖ Wa 'Ā taynā hu 'Ahlahu Wa Mith lahum Ma`ahum Raĥmatan Min `In dinā Wa Dh ikrá Lil`ābidī na 021084 - Så bønnhørte Vi ham, tok bort hans plager, og gav ham til hans familie og andre nærstående, som en nådesbevisning fra Oss, og en formaning til dem som tjener Oss. فَاسْتَجَب ْنَا لَه ُ ُ فَكَشَفْنَا مَا بِه ِ ِ مِن ْ ضُرّ ٍ ۖ وَآتَيْنَا هُ~ ُ أَهْلَه ُ ُ وَمِثْلَهُم ْ مَعَهُمْ رَحْمَة ً مِنْ عِن ْدِنَا وَذِكْرَى لِلْعَابِدِي نَ
Wa 'Ismā`ī la Wa 'Id r ī sa Wa Dh ā A l-Kifli ۖ Kullun Mina A ş-Şābir ī na 021085 - Og Ismael, Idris og Dhul Kifl, de var alle standhaftige i tålmod, وَإِسْمَاعِي لَ وَإِد ْر ِي سَ وَذَا ا لْكِفْلِ ۖ كُلّ ٌ مِنَ ا ل صَّابِر ِي نَ
Wa 'Ad kh alnāhum Fī Raĥmatinā ۖ 'Inn ahum Mina A ş-Şāliĥī na 021086 - Vi førte dem inn i Vår nåde. De var visselig rettferdige. وَأَد ْخَلْنَاهُمْ فِي رَحْمَتِنَا ۖ إِنّ َهُم ْ مِنَ ا ل صَّالِحِي نَ
Wa Dh ā A n -Nū ni 'Idh Dh ahaba Mugh āđibāan Fažann a 'An Lan Naq dira `Alayhi Fanādá Fī A ž-Žulumā ti 'An Lā 'Ilā ha 'Illā 'An ta Sub ĥānaka 'Inn ī Kun tu Mina A ž-Žālimī na 021087 - Og Dhul Nun (Jonas), da han gikk sin vei i sinne, og trodde at Vi aldri ville greie med ham. Så ropte han fra mørket: «Det er ingen annen gud enn Du! Ære være Deg! Jeg har handlet ondt og urett!» وَذَا ا ل نّ ُو نِ إِذ ْ ذَهَبَ مُغَاضِبا ً فَظَنّ َ أَن ْ لَن ْ نَق ْدِر َ عَلَيْهِ فَنَادَى فِي ا ل ظُّلُمَا تِ أَن ْ لاَ إِلَهَ~ َ إِلاَّ أَن ْتَ سُب ْحَانَكَ إِنّ ِي كُن تُ مِنَ ا ل ظَّالِمِي نَ
Fāstajab nā Lahu Wa Najjaynā hu Mina A l-Gh amm i ۚ Wa Kadh alika Nun jī A l-Mu'uminī na 021088 - Så bønnhørte Vi ham, og reddet ham fra angsten. Slik redder Vi de troende. فَاسْتَجَب ْنَا لَه ُ ُ وَنَجَّيْنَا ه ُ ُ مِنَ ا لْغَمّ ِ ۚ وَكَذَلِكَ نُن ْجِي ا لْمُؤْمِنِي نَ
Wa Zakar īyā 'Idh Nādá Rabbahu Rabbi Lā Tadh arnī Fardāan Wa 'An ta Kh ayru A l-Wār ith ī na 021089 - Og Sakarias, da han anropte Herren: «Min Herre, la meg ikke være alene, selv om Du er den beste arving!» وَزَكَر ِيَّا إِذْ نَادَى رَبَّه ُ ُ رَبِّ لاَ تَذَرْنِي فَرْدا ً وَأَن ْتَ خَيْرُ ا لْوَار ِثِي نَ
Fāstajab nā Lahu Wa Wahab nā Lahu Yaĥyá Wa 'Aşlaĥnā Lahu Zawjahu ۚ 'Inn ahum Kānū Yusār i`ū na Fī A l-Kh ayrā ti Wa Yad `ūnanā Ragh abāan Wa Rahabāan ۖ Wa Kānū Lanā Kh āsh i`ī na 021090 - Så bønnhørte Vi ham, og gav ham Johannes, idet Vi satte hans hustru i stand. De kappedes i gode gjerninger, og påkalte Oss i håp og ærefrykt. De var ydmyke overfor Oss. فَاسْتَجَب ْنَا لَه ُ ُ وَوَهَب ْنَا لَه ُ ُ يَحْيَى وَأَصْلَحْنَا لَه ُ ُ زَوْجَهُ~ ُ ۚ إِنّ َهُمْ كَا نُوا يُسَار ِعُو نَ فِي ا لْخَيْرَا تِ وَيَد ْعُونَنَا رَغَبا ً وَرَهَبا ً ۖ وَكَانُوا لَنَا خَاشِعِي نَ
Wa A -Atī 'Aĥşanat Farjahā Fanafakh nā Fīhā Min Rūĥinā Wa Ja`alnāhā Wa A b nahā 'Ā yatan Lil`ālamī na 021091 - Og hun (Maria) som beskyttet sin kyskhet. Så innblåste vi vår ånd i henne, og gjorde henne og hennes sønn til et tegn for all verden. وَا لَّتِي أَحْصَنَتْ فَرْجَهَا فَنَفَخْنَا فِيهَا مِن ْ رُوحِنَا وَجَعَلْنَاهَا وَاب ْنَهَا آيَة ً لِلْعَالَمِي نَ
'Inn a Hadh ihi 'Umm atukum 'Umm atan Wāĥidatan Wa 'Anā Rabbukum Fā`budū ni 021092 - «Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og jeg er deres Herre, så tjen Meg!» إِنّ َ هَذِهِ~ ِ أُمّ َتُكُمْ أُمّ َة ً وَاحِدَة ً وَأَنَا رَبُّكُمْ فَا عْبُدُو نِ
Wa Taqaţţa`ū 'Am rahum Baynahum ۖ Kullun 'Ilaynā Rāji`ū na 021093 - Men de har splittet opp dette anliggende seg imellom. Til Oss vender alle tilbake! وَتَقَطَّعُو ا أَمْرَهُم ْ بَيْنَهُمْ ۖ كُلّ ٌ إِلَيْنَا رَاجِعُو نَ
Faman Ya`mal Mina A ş-Şāliĥā ti Wa Huwa Mu'uminun Falā Kufrā na Lisa`yihi Wa 'Inn ā Lahu Kātibū na 021094 - Men den som lever rettskaffent, og tror, hans innsats skal ikke mangle anerkjennelse! Vi selv skriver det opp for ham. فَمَن ْ يَعْمَلْ مِنَ ا ل صَّالِحَا تِ وَهُوَ مُؤْمِن ٌ فَلاَ كُفْرَا نَ لِسَعْيِه ِ ِ وَإِنّ َا لَه ُ ُ كَا تِبُو نَ
Wa Ĥarā mun `Alá Qaryatin 'Ahlaknāhā 'Ann ahum Lā Yarji`ū na 021095 - Det hviler et bånd på en by Vi har ødelagt. De skal ikke vende tilbake, وَحَرَا مٌ عَلَى قَرْيَةٍ أَهْلَكْنَاهَا أَنّ َهُمْ لاَ يَرْجِعُو نَ
Ĥattá 'Idh ā Futiĥat Ya'jū ju Wa Ma'jū ju Wa Hum Min Kulli Ĥadabin Yan silū na 021096 - før det åpnes for Gog og Magog, og de strømmer ned fra alle høyder, حَتَّى إِذَا فُتِحَتْ يَأْجُو جُ وَمَأْجُو جُ وَهُم ْ مِن ْ كُلِّ حَدَب ٍ يَن سِلُو نَ
Wāq taraba A l-Wa`du A l-Ĥaqqu Fa'idh ā Hiya Sh ākh işatun 'Ab şā ru A l-Ladh ī na Kafarū Yā Waylanā Qad Kunn ā Fī Gh aflatin Min Hādh ā Bal Kunn ā Žālimī na 021097 - og det sanne løfte kommer nær. Da blir de vantro ville i blikket: «Trøste oss! Dette overså vi! Sannelig, vi handlet ondt og urett.» وَاق ْتَرَبَ ا لْوَعْدُ ا لْحَقُّ فَإِذَا هِيَ شَاخِصَةٌ أَب ْصَا رُ ا لَّذِي نَ كَفَرُوا يَاوَيْلَنَا قَد ْ كُنّ َا فِي غَفْلَة ٍ مِنْ هَذَا بَلْ كُنّ َا ظَال ِمِي نَ
'Inn akum Wa Mā Ta`budū na Min Dū ni A l-Lahi Ĥaşabu Jahann ama 'An tum Lahā Wa A r idū na 021098 - «Dere og det dere tjente fremfor Gud, skal bli helvetes brensel! Dit skal dere stige ned.» إِنّ َكُمْ وَمَا تَعْبُدُو نَ مِن ْ دُو نِ ا ل لَّهِ حَصَبُ جَهَنّ َمَ أَن ْتُمْ لَهَا وَار ِدُو نَ
Law Kā na Hā 'uulā ' 'Ā lihatan Mā Waradūhā ۖ Wa Kullun Fīhā Kh ālidū na 021099 - Om disse var virkelige guder, ville de ikke havnet der. Men der skal de være og bli, alle sammen. لَوْ كَا نَ هَا ؤُلاَء آلِهَة ً مَا وَرَدُوهَا ۖ وَكُلّ ٌ فِيهَا خَال ِدُو نَ
Lahum Fīhā Zafī r un Wa Hum Fīhā Lā Yasma`ū na 021100 - Der skal det bli sukk og stønn, men ingenting hører de der til trøst. لَهُمْ فِيهَا زَفِي ر ٌ وَهُمْ فِيهَا لاَ يَسْمَعُو نَ
'Inn a A l-Ladh ī na Sabaqat Lahum Minn ā A l-Ĥusn á 'Ū lā 'ika `Anhā Mub `adū na 021101 - Men de som Vi allerede har gitt det beste, holdes fjernt fra dette. إِنّ َ ا لَّذِي نَ سَبَقَتْ لَهُم ْ مِنّ َا ا لْحُسْنَى أُ وْلَائِكَ عَنْهَا مُب ْعَدُو نَ
Lā Yasma`ū na Ĥasīsahā ۖ Wa Hum Fī Mā A sh tahat 'An fusuhum Kh ālidū na 021102 - De hører ikke en lyd derifra, og de skal være og bli i det deres hjerter begjærte. لاَ يَسْمَعُو نَ حَسِيسَهَا ۖ وَهُمْ فِي مَا ا شْتَهَتْ أَن فُسُهُمْ خَال ِدُو نَ
Lā Yaĥzunuhumu A l-Faza`u A l-'Akbaru Wa Tatalaqqāhumu A l-Malā 'ikatu Hādh ā Yawmukumu A l-Ladh ī Kun tum Tū`adū na 021103 - Den store skrekk skal ikke plage dem, og englene vil ta imot dem: «Dette er deres dag, som dere var lovet!» لاَ يَحْزُنُهُمُ ا لْفَزَعُ ا لأَكْبَرُ وَتَتَلَقَّاهُمُ ا لْمَلاَئِكَةُ هَذَا يَوْمُكُمُ ا لَّذِي كُن تُمْ تُوعَدُو نَ
Yawma Naţ wī A s-Samā 'a Kaţayyi A s-Sijilli Lilkutubi ۚ Kamā Bada'nā 'Awwala Kh alqin Nu`īduhu ۚ Wa`dāan `Alaynā ۚ 'Inn ā Kunn ā Fā`ilī na 021104 - Den dag ruller Vi opp himmelen som man ruller opp en beskreven bokrull! Slik som Vi begynte den første skapelse, vil Vi gjøre den om igjen! Dette er et løfte som påligger Oss. Dette vil Vi gjøre. يَوْمَ نَط ْوِي ا ل سَّمَا ءَ كَطَيِّ ا ل سِّجِلِّ لِلْكُتُبِ ۚ كَمَا بَدَأْنَا أَوَّلَ خَلْق ٍ نُعِيدُه ُ ُ ۚ وَعْداً عَلَيْنَا ۚ إِنّ َا كُنّ َا فَا عِلِي نَ
Wa Laqad Katab nā Fī A z-Zabū r i Min Ba`di A dh -Dh ikr i 'Ann a A l-'Arđa Yar ith uhā `Ibādiya A ş-Şāliĥū na 021105 - Og Vi har skrevet ned i salmene, etter formaningen: «Mine rettferdige tjenere skal arve jorden.» وَلَقَد ْ كَتَب ْنَا فِي ا ل زَّبُو ر ِ مِن ْ بَعْدِ ا ل ذِّكْر ِ أَنّ َ ا لأَرْضَ يَر ِثُهَا عِبَادِيَ ا ل صَّالِحُو نَ
'Inn a Fī Hādh ā Labalāgh āan Liqawmin `Ābidī na 021106 - Dette er et budskap til folk som tjener Gud. إِنّ َ فِي هَذَا لَبَلاَغا ً لِقَوْمٍ عَابِدِي نَ
Wa Mā 'Arsalnā ka 'Illā Raĥmatan Lil`ālamī na 021107 - Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden. وَمَا أَرْسَلْنَا كَ إِلاَّ رَحْمَة ً لِلْعَالَمِي نَ
Qul 'Inn amā Yūĥá 'Ilayya 'Ann amā 'Ilahukum 'Ilahun Wāĥidun ۖ Fahal 'An tum Muslimū na 021108 - Si: «Det er åpenbart meg at deres Gud er én Gud. Vil dere overgi dere til Ham?» قُلْ إِنّ َمَا يُوحَى إِلَيَّ أَنّ َمَا إِلَهُكُمْ إِلَه ٌ ٌ وَاحِد ٌ ۖ فَهَلْ أَن ْتُم ْ مُسْلِمُو نَ
Fa'in Tawallaw Faqul 'Ā dh an tukum `Alá Sawā 'in ۖ Wa 'In 'Ad r ī 'Aqar ī bun 'Am Ba`ī dun Mā Tū`adū na 021109 - Men om de vender seg bort, så si: «Jeg har forkynt for dere alle på like fot. Jeg vet ikke om det dere er stilt i utsikt er nært eller fjernt. فَإِن ْ تَوَلَّوْا فَقُلْ آذَن ْتُكُمْ عَلَى سَوَا ء ٍ ۖ وَإِنْ أَد ْر ِي أَقَر ِي بٌ أَم ْ بَعِي د ٌ مَا تُوعَدُو نَ
'Inn ahu Ya`lamu A l-Jahra Mina A l-Qawli Wa Ya`lamu Mā Taktumū na 021110 - Men Han kjenner det som sies åpent, og det dere skjuler. إِنّ َه ُ ُ يَعْلَمُ ا لْجَهْرَ مِنَ ا لْقَوْلِ وَيَعْلَمُ مَا تَكْتُمُو نَ
Wa 'In 'Ad r ī La`allahu Fitnatun Lakum Wa Matā `un 'Ilá Ĥī nin 021111 - Jeg vet ikke, kanskje er det en prøve dere er satt på, en livsnytelse inntil videre?» وَإِنْ أَد ْر ِي لَعَلَّه ُ ُ فِتْنَة ٌ لَكُمْ وَمَتَا ع ٌ إِلَى حِي ن ٍ
Qā la Rabbi A ĥkum Bil-Ĥaqqi ۗ Wa Rabbunā A r-Raĥmā nu A l-Musta`ā nu `Alá Mā Taşifū na 021112 - Han la til: «Min Herre, døm etter sannheten.» Vår Herre er den Barmhjertige, hvis hjelp må søkes mot det dere påstår. قَا لَ رَبِّ ا حْكُم ْ بِا لْحَقِّ ۗ وَرَبُّنَا ا ل رَّحْمَنُ ا لْمُسْتَعَا نُ عَلَى مَا تَصِفُو نَ