'Alif-Lām -Rā Tilka 'Ā yā tu A l-Kitā bi Wa Qur'ā nin Mubī nin 015001 - Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord. أَلِف-لَام-رَا تِلْكَ آيَا تُ ا لْكِتَا بِ وَقُرْآن ٍ ۚ مُبِي ن ٍ
Rubamā Yawaddu A l-Ladh ī na Kafarū Law Kānū Muslimī na 015002 - Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud. رُبَمَا يَوَدُّ ا لَّذِي نَ كَفَرُوا لَوْ كَا نُوا مُسْلِمِي نَ
Dh arhum Ya'kulū Wa Yatamatta`ū Wa Yulhihimu A l-'Amalu ۖ Fasawfa Ya`lamū na 015003 - La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite! ذَرْهُمْ يَأْكُلُوا وَيَتَمَتَّعُوا وَيُلْهِهِمُ ا لأَمَلُ ۖ فَسَوْفَ يَعْلَمُو نَ
Wa Mā 'Ahlaknā Min Qaryatin 'Illā Wa Lahā Kitā bun Ma`lū mun 015004 - Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse. وَمَا أَهْلَكْنَا مِن ْ قَرْيَة ٍ إِلاَّ وَلَهَا كِتَا ب ٌ مَعْلُو م ٌ
Mā Tasbiqu Min 'Umm atin 'Ajalahā Wa Mā Yasta'kh irū na 015005 - Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den. مَا تَسْبِقُ مِنْ أُمّ َةٍ أَجَلَهَا وَمَا يَسْتَأْخِرُو نَ
Wa Qālū Yā 'Ayyuhā A l-Ladh ī Nuzzila `Alayhi A dh -Dh ikru 'Inn aka Lamaj nū nun 015006 - Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt! وَقَالُوا يَا أَيُّهَا ا لَّذِي نُزِّلَ عَلَيْهِ ا ل ذِّكْرُ إِنّ َكَ لَمَج ْنُو ن ٌ
Law Mā Ta'tīnā Bil-Malā 'ikati 'In Kun ta Mina A ş-Şādiqī na 015007 - Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?» لَوْ مَا تَأْتِينَا بِا لْمَلاَئِكَةِ إِن ْ كُن ْتَ مِنَ ا ل صَّادِقِي نَ
Mā Nunazzilu A l-Malā 'ikata 'Illā Bil-Ĥaqqi Wa Mā Kānū 'Idh āan Mun žar ī na 015008 - Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand! مَا نُنَزِّلُ ا لْمَلاَئِكَةَ إِلاَّ بِا لْحَقِّ وَمَا كَا نُو ا إِذا ً مُن ْظَر ِي نَ
'Inn ā Naĥnu Nazzalnā A dh -Dh ikra Wa 'Inn ā Lahu Laĥāfižū na 015009 - Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den. إِنّ َا نَحْنُ نَزَّلْنَا ا ل ذِّكْرَ وَإِنّ َا لَه ُ ُ لَحَافِظُو نَ
Wa Laqad 'Arsalnā Min Qab lika Fī Sh iya`i A l-'Awwalī na 015010 - Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper. وَلَقَد ْ أَرْسَلْنَا مِن ْ قَب ْلِكَ فِي شِيَعِ ا لأَوَّلِي نَ
Wa Mā Ya'tīhim Min Rasū lin 'Illā Kānū Bihi Yastahzi'ū na 015011 - Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr. وَمَا يَأْتِيهِم ْ مِن ْ رَسُو ل ٍ إِلاَّ كَا نُوا بِه ِ ِ يَسْتَهْزِئُو نَ
Kadh ālika Naslukuhu Fī Qulū bi A l-Muj r imī na 015012 - Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter. كَذَلِكَ نَسْلُكُه ُ ُ فِي قُلُو بِ ا لْمُج ْر ِمِي نَ
Lā Yu'uminū na Bihi ۖ Wa Qad Kh alat Sunn atu A l-'Awwalī na 015013 - De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå. لاَ يُؤْمِنُو نَ بِه ِ ِ ۖ وَقَد ْ خَلَتْ سُنّ َةُ ا لأَوَّلِي نَ
Wa Law Fataĥnā `Alayhim Bābāan Mina A s-Samā 'i Fažallū Fī hi Ya`rujū na 015014 - Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den, وَلَوْ فَتَحْنَا عَلَيْهِم ْ بَابا ً مِنَ ا ل سَّمَا ءِ فَظَلُّوا فِي ه ِ ِ يَعْرُجُو نَ
Laqālū 'Inn amā Sukkirat 'Ab şārunā Bal Naĥnu Qawmun Masĥūrū na 015015 - så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!» لَقَالُو ا إِنّ َمَا سُكِّرَتْ أَب ْصَارُنَا بَلْ نَحْنُ قَوْم ٌ مَسْحُورُو نَ
Wa Laqad Ja`alnā Fī A s-Samā 'i Burūjāan Wa Zayyann āhā Lilnn āžir ī na 015016 - Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den. وَلَقَد ْ جَعَلْنَا فِي ا ل سَّمَا ءِ بُرُوجا ً وَزَيَّنّ َاهَا لِلنّ َاظِر ِي نَ
Wa Ĥafižnāhā Min Kulli Sh ayţā nin Rajī min 015017 - Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan, وَحَفِظْنَاهَا مِن ْ كُلِّ شَيْطَا ن ٍ رَجِي م ٍ
'Illā Mani A staraqa A s-Sam `a Fa'atba`ahu Sh ihā bun Mubī nun 015018 - unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme. إِلاَّ مَنِ ا سْتَرَقَ ا ل سَّمْعَ فَأَتْبَعَه ُ ُ شِهَا ب ٌ مُبِي ن ٌ
Wa A l-'Arđa Madad nāhā Wa 'Alqaynā Fīhā Rawāsiya Wa 'An batnā Fīhā Min Kulli Sh ay'in Mawzū nin 015019 - Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den, وَالأَرْضَ مَدَد ْنَاهَا وَأَلْقَيْنَا فِيهَا رَوَاسِيَ وَأَن ْبَتْنَا فِيهَا مِن ْ كُلِّ شَيْء ٍ مَوْزُو ن ٍ
Wa Ja`alnā Lakum Fīhā Ma`āyish a Wa Man Lastum Lahu Birāziqī na 015020 - og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der. وَجَعَلْنَا لَكُمْ فِيهَا مَعَايِشَ وَمَن ْ لَسْتُمْ لَه ُ ُ بِرَازِقِي نَ
Wa 'In Min Sh ay'in 'Illā `In danā Kh azā 'inuhu Wa Mā Nunazziluhu 'Illā Biqadar in Ma`lū min 015021 - Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mål. وَإِن ْ مِن ْ شَيْء ٍ إِلاَّ عِن ْدَنَا خَزَائِنُه ُ ُ وَمَا نُنَزِّلُهُ~ ُ إِلاَّ بِقَدَر ٍ مَعْلُو م ٍ
Wa 'Arsalnā A r-R iyā ĥa Lawāqiĥa Fa'an zalnā Mina A s-Samā 'i Mā 'an Fa'asqaynākumū hu Wa Mā 'An tum Lahu Bikh āzinī na 015022 - Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring. وَأَرْسَلْنَا ا ل رِّيَا حَ لَوَاقِحَ فَأَن ْزَلْنَا مِنَ ا ل سَّمَا ءِ مَا ء ً فَأَسْقَيْنَاكُمُو ه ُ ُ وَمَا أَن ْتُمْ لَه ُ ُ بِخَازِنِي نَ
Wa 'Inn ā Lanaĥnu Nuĥyī Wa Numī tu Wa Naĥnu A l-Wār ith ū na 015023 - Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven. وَإِنّ َا لَنَحْنُ نُحْيِي وَنُمِي تُ وَنَحْنُ ا لْوَار ِثُو نَ
Wa Laqad `Alim nā A l-Mustaq dimī na Min kum Wa Laqad `Alim nā A l-Musta'kh ir ī na 015024 - Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist. وَلَقَد ْ عَلِمْنَا ا لْمُسْتَق ْدِمِي نَ مِن ْكُمْ وَلَقَد ْ عَلِمْنَا ا لْمُسْتَأْخِر ِي نَ
Wa 'Inn a Rabbaka Huwa Yaĥsh uruhum ۚ 'Inn ahu Ĥakī mun `Alī mun 015025 - Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet. وَإِنّ َ رَبَّكَ هُوَ يَحْشُرُهُمْ ۚ إِنّ َه ُ ُ حَكِي مٌ عَلِي م ٌ
Wa Laqad Kh alaq nā A l-'In sā na Min Şalşā lin Min Ĥama'iin Masnū nin 015026 - Vi skapte mennesket av fuktig leire. وَلَقَد ْ خَلَق ْنَا ا لإِن سَا نَ مِن ْ صَلْصَا ل ٍ مِنْ حَمَإ ٍ مَسْنُو ن ٍ
Wa A l-Jā nn a Kh alaq nā hu Min Qab lu Min Nā r i A s-Samū mi 015027 - Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild. وَالْجَا نّ َ خَلَق ْنَا ه ُ ُ مِن ْ قَب ْلُ مِن ْ نَا ر ِ ا ل سَّمُو مِ
Wa 'Idh Qā la Rabbuka Lilmalā 'ikati 'Inn ī Kh āliqun Bash arāan Min Şalşā lin Min Ĥama'iin Masnū nin 015028 - En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire! وَإِذْ قَا لَ رَبُّكَ لِلْمَلاَئِكَةِ إِنّ ِي خَال ِق ٌ بَشَرا ً مِن ْ صَلْصَا ل ٍ مِنْ حَمَإ ٍ مَسْنُو ن ٍ
Fa'idh ā Sawwaytuhu Wa Nafakh tu Fī hi Min Rūĥī Faqa`ū Lahu Sājidī na 015029 - Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.» فَإِذَا سَوَّيْتُه ُ ُ وَنَفَخْتُ فِي ه ِ ِ مِن ْ رُوحِي فَقَعُوا لَه ُ ُ سَاجِدِي نَ
Fasajada A l-Malā 'ikatu Kulluhum 'Aj ma`ū na 015030 - Og englene falt ham til fote. فَسَجَدَ ا لْمَلاَئِكَةُ كُلُّهُمْ أَج ْمَعُو نَ
'Illā 'Ib lī sa 'Abá 'An Yakū na Ma`a A s-Sājidī na 015031 - Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre. إِلاَّ إِب ْلِي سَ أَبَى أَن ْ يَكُو نَ مَعَ ا ل سَّاجِدِي نَ
Qā la Yā 'Ib lī su Mā Laka 'Allā Takū na Ma`a A s-Sājidī na 015032 - Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?» قَا لَ يَا إِب ْلِي سُ مَا لَكَ أَلاَّ تَكُو نَ مَعَ ا ل سَّاجِدِي نَ
Qā la Lam 'Akun Li'sjuda Libash ar in Kh alaq tahu Min Şalşā lin Min Ĥama'iin Masnū nin 015033 - Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.» قَا لَ لَمْ أَكُن ْ لِأسْجُدَ لِبَشَرٍ خَلَق ْتَه ُ ُ مِن ْ صَلْصَا ل ٍ مِنْ حَمَإ ٍ مَسْنُو ن ٍ
Qā la Fākh ruj Minhā Fa'inn aka Rajī mun 015034 - Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet! قَا لَ فَا خْرُج ْ مِنْهَا فَإِنّ َكَ رَجِي م ٌ
Wa 'Inn a `Alayka A l-La`nata 'Ilá Yawmi A d-Dī ni 015035 - Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!» وَإِنّ َ عَلَيْكَ ا ل لَّعْنَةَ إِلَى يَوْمِ ا ل دِّي نِ
Qā la Rabbi Fa'an žir nī 'Ilá Yawmi Yub `ath ū na 015036 - Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!» قَا لَ رَبِّ فَأَن ْظِرْنِي إِلَى يَوْمِ يُب ْعَثُو نَ
Qā la Fa'inn aka Mina A l-Mun žar ī na 015037 - Gud sa: «Du får frist قَا لَ فَإِنّ َكَ مِنَ ا لْمُن ْظَر ِي نَ
'Ilá Yawmi A l-Waq ti A l-Ma`lū mi 015038 - til en viss tids dag.» إِلَى يَوْمِ ا لْوَق ْتِ ا لْمَعْلُو مِ
Qā la Rabbi Bimā 'Agh waytanī La'uzayyinann a Lahum Fī A l-'Arđi Wa La'ugh wiyann ahum 'Aj ma`ī na 015039 - Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen, قَا لَ رَبِّ بِمَا أَغْوَيْتَنِي لَأُزَيِّنَنّ َ لَهُمْ فِي ا لأَرْضِ وَلَأُغْوِيَنّ َهُمْ أَج ْمَعِي نَ
'Illā `Ibādaka Minhumu A l-Mukh laşī na 015040 - unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.» إِلاَّ عِبَادَكَ مِنْهُمُ ا لْمُخْلَصِي نَ
Qā la Hādh ā Şirāţun `Alayya Mustaqī mun 015041 - Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg, قَا لَ هَذَا صِرَا طٌ عَلَيَّ مُسْتَقِي م ٌ
'Inn a `Ibādī Laysa Laka `Alayhim Sulţā nun 'Illā Mani A ttaba`aka Mina A l-Gh āwī na 015042 - men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!» إِنّ َ عِبَادِي لَيْسَ لَكَ عَلَيْهِمْ سُلْطَا ن ٌ إِلاَّ مَنِ ا تَّبَعَكَ مِنَ ا لْغَاوِي نَ
Wa 'Inn a Jahann ama Lamaw`iduhum 'Aj ma`ī na 015043 - Helvete skal bli møtested for dem alle. وَإِنّ َ جَهَنّ َمَ لَمَوْعِدُهُمْ أَج ْمَعِي نَ
Lahā Sab `atu 'Ab wā bin Likulli Bā bin Minhum Juz'un Maq sū mun 015044 - Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem. لَهَا سَب ْعَةُ أَب ْوَا ب ٍ لِكُلِّ بَا ب ٍ مِنْهُمْ جُزْء ٌ مَق ْسُو م ٌ
'Inn a A l-Muttaqī na Fī Jann ā tin Wa `Uyū nin 015045 - Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder: إِنّ َ ا لْمُتَّقِي نَ فِي جَنّ َا ت ٍ وَعُيُو ن ٍ
A d kh ulūhā Bisalā min 'Ā minī na 015046 - «Tred inn med Fred , og i sikkerhet.» ا د ْخُلُوهَا بِسَلاَم ٍ آمِنِي نَ
Wa Naza`nā Mā Fī Şudūr ihim Min Gh illin 'Ikh wānāan `Alá Surur in Mutaqābilī na 015047 - Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker. وَنَزَعْنَا مَا فِي صُدُور ِهِم ْ مِنْ غِلّ ٍ إِخْوَان اً عَلَى سُرُر ٍ مُتَقَابِلِي نَ
Lā Yamassuhum Fīhā Naşabun Wa Mā Hum Minhā Bimukh rajī na 015048 - Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra. لاَ يَمَسُّهُمْ فِيهَا نَصَب ٌ وَمَا هُم ْ مِنْهَا بِمُخْرَجِي نَ
Nabbi' `Ibādī 'Ann ī 'Anā A l-Gh afū ru A r-Raĥī mu 015049 - Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike, نَبِّئْ عِبَادِي أَنّ ِي أَنَا ا لْغَفُو رُ ا ل رَّحِي مُ
Wa 'Ann a `Adh ābī Huwa A l-`Adh ā bu A l-'Alī mu 015050 - men at Min straff er den smertelige straff. وَأَنّ َ عَذَابِي هُوَ ا لْعَذَا بُ ا لأَلِي مُ
Wa Nabbi'hum `An Đayfi 'Ib rāhī ma 015051 - Og fortell dem om Abrahams gjester. وَنَبِّئْهُمْ عَن ْ ضَيْفِ إِب ْرَاهِي مَ
'Idh Dakh alū `Alayhi Faqālū Salāmāan Qā la 'Inn ā Min kum Wajilū na 015052 - Da de trådte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!» إِذْ دَخَلُوا عَلَيْهِ فَقَالُوا سَلاَما ً قَا لَ إِنّ َا مِن ْكُمْ وَجِلُو نَ
Qālū Lā Tawjal 'Inn ā Nubash sh iruka Bigh ulā min `Alī min 015053 - De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.» قَالُوا لاَ تَوْجَلْ إِنّ َا نُبَشِّرُكَ بِغُلاَمٍ عَلِي م ٍ
Qā la 'Abash sh artumūnī `Alá 'An Massaniya A l-Kibaru Fabima Tubash sh irū na 015054 - Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?» قَا لَ أَبَشَّرْتُمُونِي عَلَى أَن ْ مَسَّنِيَ ا لْكِبَرُ فَبِمَ تُبَشِّرُو نَ
Qālū Bash sh arnā ka Bil-Ĥaqqi Falā Takun Mina A l-Qāniţī na 015055 - De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp håpet!» قَالُوا بَشَّرْنَا كَ بِا لْحَقِّ فَلاَ تَكُن ْ مِنَ ا لْقَانِطِي نَ
Qā la Wa Man Yaq naţu Min Raĥmati Rabbihi 'Illā A đ-Đā llū na 015056 - Han svarte: «Hvem gir vel opp håpet om Herrens nåde, unntatt de som farer vill?» قَا لَ وَمَن ْ يَق ْنَطُ مِن ْ رَحْمَةِ رَبِّهِ~ ِ إِلاَّ ا ل ضَّا لُّو نَ
Qā la Famā Kh aţ bukum 'Ayyuhā A l-Mursalū na 015057 - Han fortsatte: «Og hva er så deres anliggende, dere utsendinger?» قَا لَ فَمَا خَط ْبُكُمْ أَيُّهَا ا لْمُرْسَلُو نَ
Qālū 'Inn ā 'Ursilnā 'Ilá Qawmin Muj r imī na 015058 - De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere, قَالُو ا إِنّ َا أُرْسِلْنَا إِلَى قَوْم ٍ مُج ْر ِمِي نَ
'Illā 'Ā la Lūţin 'Inn ā Lamunajjūhum 'Aj ma`ī na 015059 - unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen, إِلاَّ آلَ لُو ط ٍ إِنّ َا لَمُنَجُّوهُمْ أَج ْمَعِي نَ
'Illā A m ra'atahu Qaddarnā ۙ 'Inn ahā Lamina A l-Gh ābir ī na 015060 - unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.» إِلاَّ ا مْرَأَتَه ُ ُ قَدَّرْنَا ۙ إِنّ َهَا لَمِنَ ا لْغَابِر ِي نَ
Falamm ā Jā 'a 'Ā la Lūţin A l-Mursalū na 015061 - Da utsendingene kom til Lots hus, sa han: فَلَمّ َا جَا ءَ آلَ لُو ط ٍ ا لْمُرْسَلُو نَ
Qā la 'Inn akum Qawmun Mun karū na 015062 - «Dere er fremmedfolk?» قَا لَ إِنّ َكُمْ قَوْم ٌ مُن ْكَرُو نَ
Qālū Bal Ji'nā ka Bimā Kānū Fī hi Yam tarū na 015063 - Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte på. قَالُوا بَلْ جِئْنَا كَ بِمَا كَا نُوا فِي ه ِ ِ يَمْتَرُو نَ
Wa 'Ataynā ka Bil-Ĥaqqi Wa 'Inn ā Laşādiqū na 015064 - Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige. وَأَتَيْنَا كَ بِا لْحَقِّ وَإِنّ َا لَصَادِقُو نَ
Fa'asr i Bi'ahlika Biqiţ `in Mina A l-Layli Wa A ttabi` 'Ad bārahum Wa Lā Yaltafit Min kum 'Aĥadun Wa A m đū Ĥayth u Tu'umarū na 015065 - Dra av gårde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg tilbake. Gå dit dere befales.» فَأَسْر ِ بِأَهْلِكَ بِقِط ْع ٍ مِنَ ا ل لَّيْلِ وَاتَّبِعْ أَد ْبَارَهُمْ وَلاَ يَلْتَفِتْ مِن ْكُمْ أَحَد ٌ وَامْضُوا حَيْثُ تُؤْمَرُو نَ
Wa Qađaynā 'Ilayhi Dh ālika A l-'Am ra 'Ann a Dābir a Hā 'uulā ' Maq ţū `un Muşbiĥī na 015066 - Og Vi meddelte ham denne beslutning, så de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann. وَقَضَيْنَا إِلَيْهِ ذَلِكَ ا لأَمْرَ أَنّ َ دَابِر َ هَاؤُلاَء مَق ْطُو ع ٌ مُصْبِحِي نَ
Wa Jā 'a 'Ahlu A l-Madīnati Yastab sh irū na 015067 - Byens innvånere innfant seg med tegn på glede, og han sa: وَجَا ءَ أَهْلُ ا لْمَدِينَةِ يَسْتَب ْشِرُو نَ
Qā la 'Inn a Hā 'uulā ' Đayfī Falā Tafđaĥū ni 015068 - «Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære! قَا لَ إِنّ َ هَاؤُلاَء ضَيْفِي فَلاَ تَفْضَحُو نِ
Wa A ttaqū A l-Laha Wa Lā Tukh zū ni 015069 - Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!» وَا تَّقُوا ا ل لَّهَ وَلاَ تُخْزُو نِ
Qālū 'Awalam Nanhaka `Ani A l-`Ālamī na 015070 - De svarte: «Har vi ikke forbudt deg å ta imot alskens folk?» قَالُو ا أَوَلَمْ نَنْهَكَ عَنِ ا لْعَالَمِي نَ
Qā la Hā 'uulā ' Banātī 'In Kun tum Fā`ilī na 015071 - Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.» قَا لَ هَاؤُلاَء بَنَاتِي إِن ْ كُن ْتُمْ فَا عِلِي نَ
La`am ruka 'Inn ahum Lafī Sakratihim Ya`mahū na 015072 - Så sant du lever, de var helt blinde i sin rus. لَعَمْرُكَ إِنّ َهُمْ لَفِي سَكْرَتِهِمْ يَعْمَهُو نَ
Fa'akh adh at/humu A ş-Şayĥatu Mush r iqī na 015073 - Men skrallet tok dem ved soloppgang. فَأَخَذَتْهُمُ ا ل صَّيْحَةُ مُشْر ِقِي نَ
Faja`alnā `Āliyahā Sāfilahā Wa 'Am ţarnā `Alayhim Ĥijāratan Min Sijjī lin 015074 - Vi snudde opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem. فَجَعَلْنَا عَال ِيَهَا سَافِلَهَا وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِمْ حِجَارَة ً مِن ْ سِجِّي ل ٍ
'Inn a Fī Dh ālika La'ā yā tin Lilmutawassimī na 015075 - Sannelig, i dette er jærtegn for de observante. إِنّ َ فِي ذَلِكَ لَآيَا ت ٍ لِلْمُتَوَسِّمِي نَ
Wa 'Inn ahā Labisabī lin Muqī min 015076 - Den ligger ved en større vei. وَإِنّ َهَا لَبِسَبِي ل ٍ مُقِي م ٍ
'Inn a Fī Dh ālika La'ā yatan Lilmu'uminī na 015077 - Sannelig, i dette er tegn for de troende. إِنّ َ فِي ذَلِكَ لَآيَة ً لِلْمُؤْمِنِي نَ
Wa 'In Kā na 'Aşĥā bu A l-'Aykati Lažālimī na 015078 - Folket i skogen var også illgjerningsmenn. وَإِن ْ كَا نَ أَصْحَا بُ ا لأَيْكَةِ لَظَالِمِي نَ
Fān taqam nā Minhum Wa 'Inn ahumā Labi'imā min Mubī nin 015079 - Vi rammet dem med Vår hevn. I begge er klar rettledning. فَان ْتَقَمْنَا مِنْهُمْ وَإِنّ َهُمَا لَبِإِمَا م ٍ مُبِي ن ٍ
Wa Laqad Kadh dh aba 'Aşĥā bu A l-Ĥij r i A l-Mursalī na 015080 - Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere. وَلَقَد ْ كَذَّبَ أَصْحَا بُ ا لْحِج ْر ِ ا لْمُرْسَلِي نَ
Wa 'Ā taynāhum 'Ā yātinā Fakānū `Anhā Mu`r iđī na 015081 - Vi brakte dem Vårt ord, men de vendte seg bort fra det. وَآتَيْنَاهُمْ آيَاتِنَا فَكَانُوا عَنْهَا مُعْر ِضِي نَ
Wa Kānū Yanĥitū na Mina A l-Jibā li Buyūtāan 'Ā minī na 015082 - De hugget seg boliger i fjellene for å være sikre. وَكَانُوا يَنْحِتُو نَ مِنَ ا لْجِبَا لِ بُيُوتا ً آمِنِي نَ
Fa'akh adh at/humu A ş-Şayĥatu Muşbiĥī na 015083 - Men skrallet tok dem ved morgengry. فَأَخَذَتْهُمُ ا ل صَّيْحَةُ مُصْبِحِي نَ
Famā 'Agh n á `Anhum Mā Kānū Yaksibū na 015084 - Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke. فَمَا أَغْنَى عَنْهُم ْ مَا كَا نُوا يَكْسِبُو نَ
Wa Mā Kh alaq nā A s-Samāwā ti Wa A l-'Arđa Wa Mā Baynahumā 'Illā Bil-Ĥaqqi ۗ Wa 'Inn a A s-Sā`ata La'ā tiyatun ۖ Fāşfaĥi A ş-Şafĥa A l-Jamī la 015085 - Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær over, med en vakker overbærenhet. وَمَا خَلَق ْنَا ا ل سَّمَاوَا تِ وَالأَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَا إِلاَّ بِا لْحَقِّ ۗ وَإِنّ َ ا ل سَّاعَةَ لَآتِيَة ٌ ۖ فَا صْفَحِ ا ل صَّفْحَ ا لْجَمِي لَ
'Inn a Rabbaka Huwa A l-Kh allā qu A l-`Alī mu 015086 - Herren er Skaperen, den Allvitende. إِنّ َ رَبَّكَ هُوَ ا لْخَلاَّقُ ا لْعَلِي مُ
Wa Laqad 'Ā taynā ka Sab `āan Mina A l-Math ānī Wa A l-Qur'ā na A l-`Ažī ma 015087 - Vi har gitt deg de syv vers i åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran. وَلَقَد ْ آتَيْنَا كَ سَب ْعا ً مِنَ ا لْمَثَانِي وَالْقُرْآنَ ا لْعَظِي مَ
Lā Tamuddann a `Aynayka 'Ilá Mā Matta`nā Bihi 'Azwājāan Minhum Wa Lā Taĥzan `Alayhim Wa A kh fiđ Janāĥaka Lilmu'uminī na 015088 - La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende. لاَ تَمُدَّنّ َ عَيْنَيْكَ إِلَى مَا مَتَّعْنَا بِهِ~ ِ أَزْوَاجا ً مِنْهُمْ وَلاَ تَحْزَنْ عَلَيْهِمْ وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِلْمُؤْمِنِي نَ
Wa Qul 'Inn ī 'Anā A n -Nadh ī r u A l-Mubī nu 015089 - Si: «Jeg er en klar advarer.» وَقُلْ إِنّ ِي أَنَا ا ل نّ َذِي ر ُ ا لْمُبِي نُ
Kamā 'An zalnā `Alá A l-Muq tasimī na 015090 - Så som Vi har åpenbart om dem som deler opp og gjør كَمَا أَن ْزَلْنَا عَلَى ا لْمُق ْتَسِمِي نَ
Al-Ladh ī na Ja`alū A l-Qur'ā na `Iđī na 015091 - Koranen til et lappverk! ا لَّذِي نَ جَعَلُوا ا لْقُرْآنَ عِضِي نَ
Fawarabbika Lanas'alann ahum 'Aj ma`ī na 015092 - Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle فَوَرَبِّكَ لَنَسْأَلَنّ َهُمْ أَج ْمَعِي نَ
`Amm ā Kānū Ya`malū na 015093 - sammen for det de har gjort! عَمّ َا كَا نُوا يَعْمَلُو نَ
Fāşda` Bimā Tu'umaru Wa 'A`r iđ `Ani A l-Mush r ikī na 015094 - Forkynn det du er pålagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne. فَاصْدَعْ بِمَا تُؤْمَرُ وَأَعْر ِضْ عَنِ ا لْمُشْر ِكِي نَ
'Inn ā Kafaynā ka A l-Mustahzi'ī na 015095 - For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap, إِنّ َا كَفَيْنَا كَ ا لْمُسْتَهْزِئِي نَ
Al-Ladh ī na Yaj `alū na Ma`a A l-Lahi 'Ilahāan 'Ā kh ara ۚ Fasawfa Ya`lamū na 015096 - som setter en annen gud ved Guds side. De skal få å vite! ا لَّذِي نَ يَج ْعَلُو نَ مَعَ ا ل لَّهِ إِلَها ً آخَرَ ۚ فَسَوْفَ يَعْلَمُو نَ
Wa Laqad Na`lamu 'Ann aka Yađī qu Şad ruka Bimā Yaqūlū na 015097 - Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier. وَلَقَد ْ نَعْلَمُ أَنّ َكَ يَضِي قُ صَد ْرُكَ بِمَا يَقُولُو نَ
Fasabbiĥ Biĥam di Rabbika Wa Kun Mina A s-Sājidī na 015098 - Men utrop din Herres pris! Kast deg ned for Ham! فَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ وَكُن ْ مِنَ ا ل سَّاجِدِي نَ
Wa A `bud Rabbaka Ĥattá Ya'tiyaka A l-Yaqī nu 015099 - Tjen Herren til den sikre døden når deg. وَاعْبُد ْ رَبَّكَ حَتَّى يَأْتِيَكَ ا لْيَقِي نُ